Regjeringen har foreslått et høyprisbidrag på 23 prosent av strømpris over 70 øre per kilowattime, for vannkraft og vindkraft.
Denne avgiften bryter fundamentalt med prinsipper for nøytral bedriftsbeskatning. For at en skatt skal være nøytral må staten dekke en like stor andel av utgiftene, som den tar av inntektene. Da vil prosjekter som er lønnsomme før skatt også være lønnsomme etter skatt. Med høyprisbidraget tar staten derimot en del av inntektene uten å dekke noe av kostnadene.
Denne avgiften bryter fundamentalt med prinsipper for nøytral bedriftsbeskatning
Høyprisbidraget vil føre til at en del prosjekter som er lønnsomme for samfunnet og bør gjennomføres, blir ulønnsomme for bedriftene.
Særlig vil avgiften svekke lønnsomheten til prosjekter som flytter strømproduksjon fra tidspunkt der vi trenger den lite, til tidspunkter der vi trenger den mye. Dette kan være effektutvidelser som gjør det mulig for magasinkraftverk å bruke mer vann på tidspunkter der strømprisen er høy. Eller det kan være pumpekraftverk, som bruker strøm til å pumpe vann opp i magasinene når prisen er lav, for å kunne produsere mer når prisen er høy.
Et enkelt eksempel er et prosjekt som flytter produksjon fra timer med strømpris på 70 øre, til timer med høyere strømpris. For eksempel et pumpekraftverk. For et slikt prosjekt virker høyprisbidraget, som ikke er fradragsberettiget i selskapsskatten eller grunnrenteskatten, på samme måte som en avgift før skatt på 70 prosent av inntektene.
På grunn av avgiften må et slikt prosjekt ha mer enn tre ganger så høye inntekter som kostnader, for å være lønnsomt etter skatt. Det betyr at prosjekter som egentlig er svært verdifulle for samfunnet, vil bli skrinlagt fordi de med avgiften ikke lenger er lønnsomme for selskapene.
Den negative virkningen på investeringer er betydelig også for prosjekter som flytter produksjonen fra timer med lavere pris enn 70 øre, men da noe mindre. Et prosjekt som flytter produksjon fra lavpristimer med 40 øre til høypristimer med 150 øre, må på grunn av avgiften ha nesten dobbelt så høye inntekter som kostnader for å være lønnsomt. Ved flytting fra 20 til 120 øre, må inntektene være halvannen gang så store. Høyprisbidraget innebærer for disse prosjektene en effektiv avgift før skatt på henholdsvis 50 og 35 prosent av inntektene.
Avgiften vil også dempe investeringene i ny kraftproduksjon mer generelt. Dette gjelder selv om forventet gjennomsnittspris skulle være lavere enn 70 øre, av to grunner:
- Strømprisen varierer mye gjennom døgnet og året. Hvis gjennomsnittsprisen for eksempel er 70 øre, vil prisen i mange timer være høyere enn dette. For eksempel om morgenen eller mer generelt om vinteren. I disse timene må selskapene betale høyprisbidrag. Gjennomsnittlig strømpris etter avgift blir derfor lavere enn 70 øre. Da vil noen prosjekter som var lønnsomme ved gjennomsnittspris, bli ulønnsomme.
- Investeringsbeslutninger tas under usikkerhet. Strømprisen kan bli både høyere og lavere enn selskapene forventer. Men selskapene vet at dersom prisen blir høyere enn 70 øre, slår avgiften inn. Dette må selskapene ta hensyn til når de vurderer prosjekter. Forventet pris etter avgift blir lavere. Igjen blir noen lønnsomme prosjekter ulønnsomme når avgiften tas med.
Gjennomgående påvirkes altså investeringene negativt fordi staten tar en andel av inntektene, uten å ta en tilsvarende del av kostnadene. I motsetning til ved en nøytral grunnrenteskatt, der staten dekker en like stor del av kostnadene som den tar av inntektene.
I tillegg påvirker høyprisbidraget også driften av de kraftverkene vi allerede har. Verdien av å flytte produksjonen til høypristimer reduseres. Produsentene vil da i mindre grad flytte produksjonen til deler av døgnet der verdien av strøm er høy, og i mindre grad spare vann til fremtidige høyprisperioder. Disse virkningene vil delvis motvirkes av enda høyere priser på tidspunkter der verdien av strøm er høy, for å motvirke avgiften.
Det er uklart om høyprisbidraget skal være midlertidig eller ikke. Dersom avgiften er midlertidig, vil den påvirke investeringene mindre. Men så lenge produsentene forventer at avgiften skal være der over en viss tid, eller at den gjeninnføres ved nye høyprisperioder, vil den likevel påvirke investeringene negativt.
Inntekter fra utnyttelse av naturressurser bør sikres gjennom nøytrale overskuddsskatter, ikke gjennom vridende avgifter. Høyprisbidraget er en fremmed fugl blant skatteforslag som det ellers er solid faglig grunnlag for.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.