Utgangspunktet hans er at en full verdikjede vil koste mellom 14 og 25 milliarder for investering og drift i fem år, basert på tall fra Statens prosjektmodell. Han setter så denne kostnaden opp mot inntektene fra eksport av gass som gjennom de siste ti årene har vært «mellom 171 og 297 milliarder kroner». Så om vi bruker kostnadstallene Lien referer til, blir dette selvsagt lite i forhold til antatte inntekter gjennom fem år (anslagsvis ca. 1000 milliarder kroner).

Liens feilslutning består i at grunnlagsinvesteringen på mellom 14 og 25 millioner kun vil omfatte lagring av mindre enn én million tonn CO2 fra ett eller to anlegg med CO2-rensing på Østlandet. Tallet har ingenting med hva det vil koste å rense gass fra all norsk produksjonen i Nordsjøen gjennom fem år.

I 2019 produserte Norge om lag 114 milliarder kubikkmeter gass. Rundt regnet vil dette gi CO2-utslipp i størrelsesorden 275 000 000 tonn.

Lien gir dessverre – og det er dette som er kortslutningen – ikke noe anslag for hva rensing av så mye gass vil koste gjennom fem år.

Kanskje har Tord Lien et poeng når han forfekter at CCS er nødvendig for å gjøre norsk gass konkurransedyktig i et stadig tøffere marked med økende forsyninger fra både USA og Russland. Men før han trekker en konklusjon om hva som er riktig å gjøre, bør han skaffe seg full oversikt over hvilke kostnader overgang til full CCS-basert gassproduksjon innebærer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.