Jon Gunnar Pedersen, siviløkonom og tidligere statssekretær for Høyre, har i to innlegg argumentert for at produksjonsavgift vil være bedre enn grunnrenteskatt. Pedersen mener at «Så lenge avgiften er lavere enn grunnrenten, unngår man at den påvirker produksjons- og investeringsbeslutninger».

Dessverre er det i praksis umulig å utforme en produksjonsavgift som virker på den måten Pedersen argumenterer for.

Katinka Holtsmark
Katinka Holtsmark (Foto: Moment Studio)

For at en produksjonsavgift ikke skulle påvirke beslutningene, måtte den skreddersys til hvert enkelt prosjekt. For svært lønnsomme prosjekter ville den kunne settes høyt, mens den for mindre lønnsomme prosjekter måtte settes lavt eller kanskje til null.

Åsmund Sunde Valseth
Åsmund Sunde Valseth

Vi har vanskelig for å se for oss at det er dette Pedersen ønsker seg, en modell der staten skal gå inn og fastsette riktig avgift i hvert enkelt tilfelle. Informasjonsproblemene ville vært enorme, de administrative kostnadene store, og faren for feil betydelig.

I stedet kan vi oppnå nettopp en slik skreddersøm med grunnrenteskatt, som er en skatt på overskudd:

  • For svært lønnsomme prosjekter vil overskuddet være stort, og da blir skattebetalingen i kroner også høy.
  • For mindre lønnsomme prosjekter blir skattebetalingen mindre eller kanskje null.
  • Dersom et prosjekt skulle vise seg å gå med tap, vil staten ta sin del av tapet gjennom negativ skattebetaling.

Grunnrenteskatt innebærer i praksis at staten tar en andel i alle investeringer selskapene gjør. Hvis et selskap gjør en investering til 100 millioner kroner som forventes å gi inntekter på 200 millioner kroner, dekker staten 35 millioner kroner av kostnadene og tar 70 millioner kroner av inntektene.

Fordi staten bare tar en andel av overskuddet, er alle investeringer som er lønnsomme før skatt også lønnsomme etter skatt.

Eierne av havbruksselskaper vil tape på en slik skatt. De får ikke lov til å investere fullt så mye i en næring med ekstraordinært høy avkastning, ettersom staten skal ha en andel i alle prosjekter. Men prosjektene er like lønnsomme som før, selv om det er en mindre andel som er tilgjengelig for private investorer.

Med en produksjonsavgift vil staten ta en andel av inntektene uten å samtidig ta en andel av kostnadene. Da vil en del investeringer bli ulønnsomme for selskapene.

Heller ikke regjeringens forslag er perfekt:

  • Bunnfradraget vil få uheldige virkninger for hvordan næringen er organisert, og bør fjernes.
  • Det bør vurderes enda større fradrag for historiske kostnader, for å unngå at forventninger om høyere fremtidig skatt påvirker investeringer negativt både i denne og andre næringer.
  • Til sist bør det vurderes å utbetale skatteverdien av underskudd umiddelbart, slik at skatten fullt ut blir en kontantstrømskatt.

Store skatteendringer kan skape usikkerhet om fremtidig skatt både i den aktuelle næringen og i resten av økonomien. Dette kan påvirke investeringer negativt. Derfor bør skatteendringer være grundig utredet og godt begrunnet.

Det er dessuten uheldig dersom det skapes inntrykk av at staten vil øke beskatningen av selskaper eller næringer som gjør det spesielt godt. Uheldig fordi nettopp muligheten for å hente ekstraordinære overskudd kan være viktig for å gjøre risikable investeringer attraktive.

Disse utfordringene gjelder imidlertid en produksjonsavgift i like stor grad som den foreslåtte grunnrenteskatten. I tillegg vil en produksjonsavgift by på ytterligere problemer.

Kreftene bør nå rettes inn mot å gjøre grunnrenteskatten så god som mulig.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.