Den norske havvindsatsingen blir ikke mer lønnsom om den brukes til å produsere ulønnsomt hydrogen.
Jon Evang i Fornybar Norge svarer i et innlegg i DN 16. november på funnene i vår forskning, hvor vi foreslår å bygge ut norsk havvind på en måte som minsker den sammenfallende produksjonen mellom parkene. Han anser deler av forskningen som «meget velkjent». Det er godt mulig, men energipolitikken har tydeligvis ikke tatt det inn over seg.
Årsaken finner vi kanskje igjen i Evangs innlegg, som kan oppsummeres slik: Om alle problemene blir løst, går dette fint.
En av løsningene som vektlegges, er produksjon av grønt (fornybart) hydrogen. Selv om det utvilsomt blir et stort behov for rent hydrogen, vil vi likevel sette spørsmålstegn ved hvor god økonomi det kan bli i en hydrogenfabrikk som kun skal produsere når det blåser.
Rådgivingsbyrået Lazard har funnet at grønt hydrogen vil koste to til tre ganger mer enn hydrogen fra naturgass. Ikke veldig konkurransedyktig med andre ord. De forutsetter en strømpris på 52,5 øre per kilowattime (kWh) og at hydrogenfabrikken utnyttes 55 prosent.
Men NVE anslår med tallgrunnlag fra 2021 at prisen for bunnfast og flytende havvind er på henholdsvis 69 øre/kWh og 117 øre/kWh. Det vil derfor bli et kostnadsgap mellom den norske havvinden og andre fornybarprosjekter som oppfyller antagelsene til Lazard.
Vi kan imidlertid få en god pekepinn fra det faktiske britiske subsidienivået. Der ligger nå bunnfast og flytende havvind på tilvarende 136 øre/kWh og 327 øre/kWh. På slike nivåer blir det vanskelig å forstå hvordan lønnsomheten noensinne vil kunne gå opp.
Man kan derimot tenke seg at hydrogenfabrikkene får gratis strøm fra norsk havvind for å produsere konkurransedyktig hydrogen. Men da blir spørsmålet hvem skal subsidiere havvinden for at den skal bli «gratis»?
Norge og verden trenger mer utslippsfri kraft, og alle som ønsker å bidra bør heies frem. Når foreslåtte løsninger derimot krever store midler fra fellesskapet, er det betimelig at det foregår en offentlig debatt om de ulike løsningene.
Som vi svarte i intervjuet med DN 12. november; vi vil gjerne se den samfunnsøkonomiske analysen som ligger bak ambisjonen om 30 gigawatt (GW) havvind. Gjerne en som tar inn over seg hele kostnadsbildet for hvordan denne kraften skal kunne integreres i energisystemet.
Avslutningsvis nevner Evang kjernekraft. Han unnlater imidlertid å nevne kjernekraftens åpenbare fordeler i forbindelse med stabil hydrogenproduksjon. Vår forskning indikerer at kjernekraft kan produsere lønnsomt hydrogen.
At hydrogenproduksjon fra havvind blir for kostbart, betyr ikke at havvind ikke kan spille en rolle i den grønne omstillingen. Men la oss i alle fall gjøre teknologinøytrale avveininger og grundige analyser før vi satser alt på én løsning.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.