Sørlige Nordsjø II, et av områdene regjeringen har pekt ut for å etablere bunnfast havvind, ligger langs danskegrensen to hundre kilometer sørvest for Kristiansand. I dette området ligger havbunnen opp til 70 meter under havoverflaten, noe som er dypere enn de danske og britiske bunnfaste havvindparkene i Nordsjøen.
Sørlige Nordsjø II vil derfor presse grensene for teknologi for bunnfast havvind. Dette betyr at området sannsynligvis vil kreve robuste fundamenter i stedet for rimeligere fundamenter som brukes i grunnere vann i dag.
I tillegg til større dybde viser også seismiske data at bunnforholdene ved Sørlige Nordsjø II er svært varierende. Etter å ha vært dekket av isbreer, breelver og innsjøer ble området erodert av elvekanaler og deretter oversvømt av havet. På grunn av dette varierer bunnforholdene svært mye både nedover i løsmassene og mellom ulike deler av området.
Under Sørlige Nordsjø II er det også saltforekomster og forkastninger som kan lede naturgass fra kilometervis under bakken. Disse saltforekomstene kan også bli brukt til å lagre hydrogen i fremtiden.
På grunn av den geologiske kompleksiteten, geofarer som grunn naturgass og stor vanndybde kan det å utvikle Sørlige Nordsjø II vise seg å være mer utfordrende enn å utvikle Norges andre havvindområde, Utsira Nord. Dette til tross for at den må utvikles flytende havvind som er mye mindre utprøvd.
Ved Utsira Nord ligger havbunnen 270 meter under havoverflaten. Dette området ligger 30 kilometer utenfor kysten av Haugesund og dekker et areal som er større enn både Oslo og Bergen kommune til sammen. Havbunnen i dette området ligger så dypt at det krever flytende havvindturbiner.
Havbunnen og de øverste få meterne med sedimenter i dette området består for det meste av mudder, men også sand og grus. Dette området vil sannsynligvis være egnet for sugeankre, som er standard ankertype for flytende havvind i dag. Disse ankrene vil dog i store deler av Utsira Nord stikke ned i dypere sedimenter som også er svært harde og kan inneholde store mengder steinblokker. Dette kan føre til at sugeankrene må gjøres mer hardføre enn det som har vært vanlig hittil.
Modifikasjonene som kreves på Utsira Nord vil sannsynligvis være enklere og billigere enn de modifikasjonene som kreves for fundamentering på Sørlige Nordsjø II.
De samme sugeankervennlige og relativt enkle forholdene finnes langs nesten hele kysten av Sør- og Vest-Norge, i det som kalles Norskerenna.
Havvindparken Hywind Tampen, med flytende havvind, er allerede utbygd i nordlige deler av Norskerenna og viser at flytende havvind kan være veldig attraktivt for Norge.
Havvind er fortsatt en relativt ny teknologi, og vi lærer nye metoder for forbedring og kostnadsreduksjon hele tiden. For Norge, som har mål om å produsere 30 gigawatt med elektrisitet fra havvind innen 2040, må havvindforskning prioriteres. En grundig kartlegging av havbunnsforholdene ved de utpekte havvindområdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II, samt andre fremtidige konsesjonsområder, er en stor og omfattende utfordring for geologer og ingeniører, men vil bidra til å redusere kostnadene for denne fortsatt kostbare teknologien, både i Norge og resten av verden.
Skal vi nå våre mål må denne forskningen prioriteres i dag, og data fra havbunnen må gjøres tilgjengelig for forskning og utvikling.
Vi må jobbe parallelt med utfordringer knyttet til både flytende og bunnfast havvind. Vi har bruk for begge deler.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.