Når det blåser i Norge, blåser det samtidig i hele Nordsjøområdet sør for Stad. Dette er et meget velkjent faktum, som Jonas K. Nøland og Martin Hjelmeland fra NTNU plutselig gjør til en nyhetssak i DN 13. november.
Sintef slo dette fast for et år siden og pekte på ulike utfordringer og løsninger knyttet til dette (DN 24. november i fjor). At det påvirker lønnsomheten i havvind er også velkjent.
Men Nøland og Hjelmeland tegner et passivt og urealistisk bilde av hvordan den grønne omstillingen i Europa vil utvikle seg.
Havvind trengs for å gi nok fornybar energi til energiomstillingen.
Problemstillingen i artikkelen er del av en årelang diskusjon i Europas grønne energiomstilling: Hvordan håndtere et europeisk kraftsystem med økende innslag av variabel fornybar energi, som produserer til lav pris. I perioder med lave eller null-priser vil grønn hydrogenproduksjon, som i praksis er en måte å lagre energi på, bli lønnsomt i kombinasjon med mye variabel energiproduksjon.
Dette sikrer samtidig at prisene ikke blir så lave at incentivet til å investere i ny fornybar produksjon blir borte.
Hydrogen vil være en nøkkelkomponent for å fremstille utslippsfritt stål, kunstgjødsel, plast og drivstoff for langdistansefly, for å nevne noe. Behovet for hydrogen vil bli stort i et grønt og utslippsfritt Europa. En kan også tenke seg at slike lavprisperioder kan utnyttes til andre industrielle formål. I tillegg er et rasjonelt utbygd Nordsjønett en forutsetning for å effektivt utnytte kraften fra havvind.
Havvind i Nordsjøen vil altså lønne seg – såfremt vi sørger for å få på plass løsninger for fleksibilitet, hydrogen, fornuftig fordeling av inntekter og kostnader, og et godt havnett.
Sintef pekte også på at det å bygge havvind nord for Stad kan være en løsning for enda bedre systemeffekt. Havvind i Nordsjøen produserer uansett ikke i et vakuum, slik man kan få inntrykk av ut fra artikkelen i DN.
Mange andre ting enn samvariasjon i et område påvirker kraftprisen.
Et fremtidig, robust og utslippsfritt kraftsystem i Europa består av mange ulike teknologier som utfyller hverandre. Variabel fornybar energi spiller en hovedrolle, supplert blant annet av norsk vannkraft.
Atomkraft vil også spille en rolle som grunnlast i et fremtidig utslippsfritt kraftsystem på et europeisk nivå, men i hvilket omfang er uvisst. Ulempen med atomkraft er at det i tillegg til å ha høy investeringskostnad også har betydelige driftskostnader, blant annet til brensel. Det vil dermed kunne bli utkonkurrert ved lave priser, noe Statnett er inne på i sine scenarioer. Dette gjør teknologien mindre lønnsom enn det man kan få inntrykk av fra en del aktører.
For tiden opplever alle energiformer høye kostnader, og disse økte kostnadene er faktisk helt teknologinøytrale. Oppmerksomheten er ekstra stor rundt havvind, fordi det er stort press globalt for å bygge ut for å nå klima- og energimål i 2030. Men fossil energi har også svært høye kostnader, og i småskala atomkraft (såkalt SMR-teknologi) kastet nylig Nuscale Power Corporation kortene på grunn av samme type høye kostnader.
Det eneste som er sikkert er at energiomstillingen ikke blir enkel eller gratis. Vi har heller ikke alle svarene nå. Men vi vet mer enn nok til å gå videre med havvind som en energi- og klimaløsning vi faktisk kan bygge i tide for å unngå skadelig global oppvarming.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.