I et innlegg i Dagens Næringsliv 18. juni: «Et radikalt forslag – til det beste for landet», lanserer Halfdan Carstens og Jonny Hesthammer et interessant, innovativt forslag om å legge havvindkraftprosjekter inn under petroleumslovgivningen, med en leterefusjonsordning etter mønster av den som gjelder for petroleumsvirksomheten. Dette som ledd i en støtteordning for å fremme teknologi- og prosjektutvikling og gjøre havvind lønnsom og konkurransedyktig med andre former for fornybar kraft, spesielt landbasert vindkraft.

Vår olje- og energiminister har ennå ikke kommentert dette forslaget, men har gjentatte ganger gitt uttrykk for at det ikke er aktuelt politisk å subsidiere utbygging av havvindkraft. På den annen side har landvindkraft mottatt betydelige subsidier nettopp for bidra til å gjøre den lønnsom og konkurransedyktig med andre fornybarformer, spesielt vannkraft. Dette har dels funnet sted i form av investeringsstøtte frem til 2013 med 2,6 milliarder kroner ifølge tall fra Enova og dessuten med støtte under elsertifikatordningen. Den samlede støtten til fornybar energi under denne ordningen beløper seg til i størrelsesorden 11–12 milliarder, hvorav en vesentlig andel har gått til landvind. I tillegg nyter landvind godt av gunstige avskrivningsregler.

Vindkraftbransjen hevder at landvind nå er lønnsom uten subsidier. Det er mulig at dette gjelder med hensyn til privatøkonomisk lønnsomhet, men det avgjørende er om landvindkraft også er samfunnsøkonomisk lønnsom og konkurransedyktig med andre fornybarformer for kraft på dette grunnlag. Da må man inkludere og verdsette alle samfunnsøkonomiske kostnader i vid forstand som er forbundet med landvindkraft, i særlig grad kostnader knyttet til naturbruken. Her må det utvikles et skatteregime tilsvarende i prinsippet det som gjelder for vannkraft, i form av grunnrenteskatt, naturressursskatt og eiendomsskatt, samt eventuelt konsesjonsavgift og –kraft, samt andre vilkår knyttet til produksjonen for å ivareta samfunnsmessige hensyn.

En leterefusjonsordning som støtte til flytende havvind kan være spesielt aktuelt for prosjekter som Equinors Hywind Tampen, men Carstens og Hesthammer mener at ordningen også bør kunne gjøres gjeldende overfor havvindprosjekter mer generelt. Den kan utformes fleksibelt og målrettet, med tilpasset refusjonssats, og kan lett avvikles når målet er nådd. I alle fall bør ikke ordningen avvises uten videre, men vurderes nærmere, eventuelt å suppleres med andre former for støtteordninger som kan stimulere til teknologi- og prosjektutvikling og som kan bidra til å gjøre havvind lønnsom og konkurransedyktig i samfunnsøkonomisk forstand.

Havvind representerer et enormt potensial for fornybar kraft og vår kompetanse fra petroleumsvirksomheten bør gi oss et konkurransefortrinn for utvikling av flytende havvind, også internasjonalt. Politisk sett bør det legges til rette for likebehandling av alle fornybare kraftformer over tid, både med hensyn til støtte- og skatteregimer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.