Equinors skandale i USA og ansettelsen av ny oljefondssjef var lukkede prosesser – og dermed mislykket. Ernas håndtering av koronaviruset foregikk i åpenhet – og var vellykket. Slik konkluderer Frithjof Jacobsen i sin artikkel «Politikkens triumf» i DN 27. juni 2020. Men dette er en forenkling. En del åpenhet må man ha, men for mye åpenhet kan være kontraproduktivt.

Hovedkonklusjonen i min helt ferske doktorgradsavhandling er nettopp dette: Mest mulig åpenhet i beslutningsprosesser er ikke nødvendigvis det beste. Her studerer jeg de radikale og strenge åpenhetsreglene i norsk kommunepolitikk – hvor alle møter i politiske utvalg og formannskap er lovpålagt å være åpne.

I Stortinget er det ikke slik. Her er de lukkede møtene i komiteene et viktig politisk verksted. Måten arbeidet foregår på her ble synliggjort under håndteringen av koronaviruset. Mandag 16. mars ble det lagt frem tverrpolitiske tiltak for å møte koronakrisen i Stortinget. Regjeringspartiene møtte partiledere fra opposisjonen til lukket møte på Stortinget for å diskutere nødvendige tiltak som man kunne stille seg samlet bak. TV 2 Nyhetskanalen sendte direkte fra korridoren utenfor, og intervjuet blant annet partilederne Siv Jensen, Trygve Slagsvold Vedum og Bjørnar Moxnes på vei inn til møtet. Men når møtet var i gang, var fjernsynsteamet henvist til korridoren.

Det er selvsagt en god grunn til at møtene i Stortingets komiteer er lukket. Lukkede møter gir mer uformell samhandling mellom partiene. Lukketheten gjør møtene til arbeidsmøter, ikke symbolmøter hvor man kan markere seg selv ved å ta avstand til regjeringen. Dette er også fordelaktig for opposisjonen, fordi det gjør at de kan få mer påvirkning på utformingen av politikk enn de ville fått uten slike møter. Kontakten mellom personer i komiteene og regjeringen er svært viktig i norsk politikk, og dialogen er gjerne ganske uformell. Dette er påpekt av flere norske forskere, blant andre Hilmar Rommetvedt, Gudmund Hernes og Kristine Nergaard.

Lukketheten gjør møtene til arbeidsmøter, ikke symbolmøter hvor man kan markere seg selv ved å ta avstand til regjeringen

Før regjeringen hylles for sin åpenhet, er det derfor verdt å minne om at de politiske arbeidsprosessene på Stortinget er mer lukket enn en hvilken som helst sak i norske kommuner. For den typen lukkede møter som man har i komiteene på Stortinget, er det ikke anledning til å ha i Kommune-Norge. Dersom lokalpolitikere skal finne løsninger på tvers av partigrensene, kan de ikke møtes i fortrolighet. Dette vil være brudd på møteoffentlighetsprinsippet i kommuneloven. Det er konsekvensen av denne regelen jeg studerer i mitt doktorgradsarbeid.

Noen funn er at den radikale åpenheten lokalpolitikerne er pålagt, gjør det vanskelig å finne gode politiske kompromisser. Dessuten øker konfliktdimensjonen i lokalpolitikken, på bekostning av det tverrpolitiske arbeidet. Dessuten er det mye som tyder på at administrasjonens makt øker på bekostning av kommunestyret. Norge er for øvrig eneste land i Norden med et så strengt åpenhetskrav i politiske diskusjoner.

Selv om det er god grunn til å rose det norske politiske fellesskapet for god håndtering av koronaviruset, er det viktig at rosen er presis: Åpenhet er en nødvendig ingrediens i politisk arbeid, men ikke i overdrevne doser. Det er grunn til å tro at uten de lukkede komitémøtene, ville gode politiske løsninger på koronaviruset vært mye vanskeligere å komme frem til.

Dette bør være en viktig lærdom for Stortinget. De bør derfor på nytt tenke gjennom om det er rimelig at de har pålagt landets kommunestyrepolitikere mye sterkere krav til åpenhet i møter enn de selv har.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.