I Dagens Næringsliv 14. mai gir Christine Bergland, direktør i Direktoratet for e-helse, en god illustrasjon på behovet for bedre digitale ikt-løsninger i kommunehelsetjenesten, når hun påpeker at det ikke er alle fastleger som har mulighet til å se din positive korona-test. Imidlertid unnlater Bergland å fortelle hvilke negative konsekvenser den statlige monopolløsningen «Akson – en kommunal journal» vil få for kommuner, helsepersonell, pasienter og norske arbeidsplasser.

Det er på tide at e-helsedirektoratet slutter med svevende vyer og begynner å forholde seg til realitetene ved Akson.

Det er ingen tvil om at det er et stort behov for felles ikt-løsninger og mer samhandling i helsesektoren. Stortingsmeldingen «Én innbygger – én journal» slo i 2012 fast at det er et stort behov i helsetjenesten for felles ikt-løsninger, som sikrer bedre kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter. Meldingen la også vekt på at man er nødt til å få på plass løsninger som sikrer at helsepersonell til enhver tid har nødvendig helseopplysninger om pasienter tilgjengelig, uavhengig av hvor de er blitt behandlet.

Regjeringen har i lang tid jobbet med å følge opp stortingsmeldingen gjennom e-helseprosjektet «Akson», som innebærer å utvikle en kommunal journal som skal være ferdig om ti år.

Det er ventet at prosjektet vil få en kostnad på nærmere 12 milliarder kroner. Kostnadsrammen er hårreisende og står ikke i samsvar med kvalitetene ved løsningen, og prosjektet står i fare for å være utdatert før det i det hele tatt er utviklet.

I tillegg er det (minst) tre grunnleggende utfordringer med Akson:

  • For det første legger regjeringen opp til at kun én eller to store aktører skal lage ett elektronisk pasientjournal (epj)-system som hele kommunehelsetjenesten skal tvinges til å bruke. Det er ikke mangel på epj-systemer i helsesektoren. Det er mangel på samhandling mellom epj-systemene som er problemet. Istedenfor å utvikle ett journalsystem burde regjeringen sørge for at de ulike epj-systemene kan snakke sammen og dele informasjon seg imellom, slik at helsepersonell kan få tilgang til pasientinformasjon uavhengig av hvor pasienten er behandlet.
  • For det andre kommer Akson til å slå bena under deler av norsk e-helsenæring. Den statlige monopolløsningen vil skvise ut de som leverer epj-systemer i dag og dermed fjerne alle incentiver for å konkurrere og drive innovasjon. Det er stikk i strid med regjeringens ambisjoner i Helsenæringsmeldingen som ble vedtatt sist høst. Regjeringen bør heller lese Gartner-rapporten som kom ut i mars i år, der Gartner advarer mot «epj-megasuite oligopol» og mener dette vil gi et dårligere tilbud, mindre innovasjon og føre til høyere kostnader.
  • For det tredje frasier kommunene og helsepersonell seg retten til å velge det epj-systemet og andre IKT-løsninger som de mener er best egnet til deres bruk. Og de frasier seg muligheten til å si opp kontrakten med leverandøren dersom de ikke er fornøyde med tilbudet. Dermed risikerer de å måtte betale for noe som ikke tilfredsstiller deres behov, men som de ikke har mulighet til å gjøre noe med.

Argumentet for hvorfor staten må gripe inn og lage en statlig løsning har hele tiden vært at norsk e-helsenæring angivelig ikke evner å levere det som kommunene trenger. Denne uken lanserte imidlertid vi i PatientSky verdens første e-helseplattform, som gjør det mulig for offentlige og private e-helseaktører å samarbeide, dele data og utvikle nye løsninger på en rask, rimelig og sikker måte.

Plattformen gjør det også mulig for helsepersonell og innbyggere å ha enkel og sikker tilgang til nødvendige helseopplysninger og dermed gjøre slutt på praksisen hvor papirjournaler blir kjørt i drosje mellom helseforetak. Med utviklingen av denne e-helseplattformen har dermed PatientSky kommet et langt stykke på vei mot å realisere målet om «én pasient – én journal».

Akson står i fare for å være utdatert før det i hele tatt er utviklet, og det er et kremeksempel på et offentlig prestisjeprosjekt hvor resultatet blir dårligere enn hva markedet kan tilby til en brøkdel av prisen.

Det har ikke manglet på kritikk siden valget av Akson ble kjent. Både organisasjoner i helsesektoren, ikt-forskere og leverandører har ropt alarm, men advarslene har ikke blitt hørt. Så langt. Nå er det opp til politikerne å trekke i nødbremsen før det er for sent.

Da kollektivreisene i Oslo-området skulle gå fra papir til elektroniske billetter, ble det brukt 600 millioner på et verdiløst system. Det er visse paralleller ved at dårlig konkurranse mellom tilbyderne og kompliserte egenutviklede systemer med statlig oppdragsgiver leder til dårlige resultater.

Men dessverre kan Flexus-skandalen bare bli småpenger sammenlignet med en 20 ganger større Akson-fiasko.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.