Det kjente vitenskapelige tidsskriftet Nature publiserte i vår en lederartikkel om kvinnehelse, hvor oppfordringen var «stopp forskjellen i finansiering». Sykdommer og tilstander som påvirker kvinner har historisk vært lite forsket på, feildiagnostisert, bortforklart og underfinansiert. Som en konsekvens av dette lider mange kvinner av tilstander som har få behandlingsmuligheter.
Et eksempel er endometriose, som påvirker ti prosent av verdens kvinner i reproduktiv alder, og dermed er like vanlig som diabetes. Markedet for behandling av endometriose er estimert til å utgjøre 20 milliarder kroner, men pasienter har fortsatt minimale behandlingsmuligheter den dag i dag.
Andelen midler som går til grunnforskning innen kvinnehelse er lav, tatt i betraktning at dette gjelder sykdommer som kan påvirke halvparten av verdens befolkning. Mangelen på midler har store konsekvenser for hvor mye forskning som pågår i feltet.
Det er for eksempel fem ganger så mye forskning på erektil dysfunksjon, som påvirker 19 prosent av alle menn, enn det er på premenstruelt syndrom, som påvirker så mye som opptil 90 prosent av alle kvinner i løpet av livet.
Et annet eksempel er lite oppmerksomhet på kvinner i utviklingen av nye medikamenter. Kvinner har i mange tiår vært underrepresentert i kliniske studier. For eksempel hadde det amerikanske legemiddeltilsynet (FDA) ingen krav om å inkludere kvinner før 1993, noe som hadde konsekvenser for kunnskapen om nye medikamenters innvirkning på kvinners biologi.
Selskap med søkelys på kvinnehelse er oftere startet og ledet av kvinner. For eksempel har 80 prosent av alle «Femtech»-selskaper kvinnelige gründere. Totalt er det adskillig færre kvinnelige enn mannlige gründere, og dermed startes det færre selskaper med søkelys på kvinnehelse.
I 2019 publiserte Nærings- og fiskeridepartementets en handlingsplan for kvinnelig gründere. Ifølge den er det for hver kvinne som har en god inntekt fra en virksomhet hun har etablert og som fremdeles vokser, ni menn som er i samme posisjon. For hver kvinne som har fått investeringer fra finansieringskilder som såkornfond eller venturekapitalfond, finnes det 25 menn i samme situasjon.
Oppstartsbedrifter med kvinnelige gründere er typisk underfinansierte. Tall fra Morningstar viser at kun 0,9 prosent av europeisk venturefinansiering i fjor gikk til selskaper stiftet av kvinner, og kun 12,2 prosent til selskaper med-stiftet av kvinner.
Mangel på kjønnsbalanse hos investorer er nok en medvirkende faktor; innen venturekapital i Europa er fortsatt 85 prosent av alle partnere menn. Det har konsekvenser når studier viser at mannlige investorer investerer vesentlig mindre i kvinnelige gründere enn det kvinnelige investorer gjør.
Mye kan gjøres for å utnytte potensial for innovasjon innen kvinnehelse. Vi trenger målrettede midler til forskning på kvinnehelse, og Forskningsrådet har i sin Investeringsplan for Helse for 2023 fremhevet kvinnehelse som en av prioriteringene. Vi trenger også søkelys på kvinnelige gründere og fremhevelse av fremgangsrike kvinnelige gründere som forbilder.
Økt mangfold på investorsiden for å lette kapitaltilgangen til kvinnelige gründere kan hjelpe. Og sist men ikke minst, større bevissthet blant mannlige investorer om det signifikante potensialet som ligger i kvinnehelse er viktig.
Alt tatt i betraktning, det er avkastningsmuligheter både mannlige og kvinnelige investorer ser etter. Hvis man samtidig kan øke livskvaliteten til en stor del av verdens befolkning, så er det en dobbel bunnlinje som gjør en investering enda mer attraktiv.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.