I en dom i Borgarting lagmannsrett 15. mars får fastlegene pålagt seg et ansvar som antagelig vil medvirke sterkt til at enda flere fastleger kommer til å søke seg over i andre stillinger. To av tre dommere underkjenner en sykemelding på grunn av for lite utfyllende undersøkelse og kortfattede legeerklæringer. (Den tredje dommeren skriver en kraftig dissens).

Har fastlegene hatt et stadig voksende arbeidspress de siste årene, blir det ikke lettere nå.

Klienten ble sykmeldt på legevakten; han fikk behandling samt en kortvarig sykemelding, slik praksis er. Han sendes ut, med beskjed om å oppsøke sin fastlege for oppfølgende vurdering og behandling.

Fastlegen sykmelder videre, av flere grunner, og skriver henvisning til Ullevål for operasjon.

Så bestrider arbeidsgiver sykemeldingen. Hun har lenge ønsket klienten ut av jobben.

Navs rådgivende lege er tvilende og negativ, og etterlyser et bredere vurderingsgrunnlag. Dette følges ikke opp av Nav – det enkleste er å avslå og se om klienten har «guts» til å påklage avslaget.

En slik prosess er rene skjærsilden; familien går i omtrent et år uten penger og avventer nytt vedtak. Himmelen være lovet for alle markedslånene som tilbys – dette er siste sjanse for alle som eier bolig eller bil.

Etter nytt avslag og ditto avslag i Trygderetten kommer saken opp for Borgarting. De to bestemmende dommerne finner i all sin visdom at de to legene med til sammen over 50 års erfaring, har fattet seg i mistenkelig korthet og at fastlegen har forsømt en ritualisert undersøkelse (han åpnet ikke bandasjen), og slutter seg til de tidligere avslagene.

Man undres om disse dommerne forstår konsekvensene av sin avgjørelse. Selve poenget med fastlegeordningen er jo løpende og dyptgående kjennskap til den aktuelle pasient. En tilfeldig lege som aldri har sett pasienten tidligere, bør dobbeltsjekkes. Men fastlegen bør ha et «privilegium medicinae»; hans vurdering må – inntil det motsatte er bevist – kunne møtes med tillit.

Enhver jurist ser straks røde faresignaler. Skal klienten nå saksøke legene? Han har stolt på sin egen magefølelse og smerte – og stolt på legenes tolkning av situasjonen. Hans økonomiske tap er formidabelt; boligen måtte selges. Det var ingen hjelp å få fra Nav i mellomtiden. Som vanlig fulgte en psykisk knekk i kjølvannet, både for ham og kona.

Ligger det an til en ny runde i rettsapparatet mot legene og deres forsikringsselskap?

Skal fastlegen sløse bort enda mer tid med å forberede seg til rettsmøter og sort belte i uendelig selvforsvar for sin medisinske faglighet?

Fastlegene kjemper allerede mot klokka. De føler de aldri blir ferdig på jobben. Reportasjene om dette er velkjent. Til nå har de vært spart for florerende erstatningssøksmål på grunn av mangelfullt utført arbeid. Men Navs nyervervede mulighet til å sette legeerklæringer til side, reiser nye problemstillinger. Behandlingstiden i Nav for klagesaker er lang. Og hverken lege eller klient kan verge seg mot det gjeldsansvaret som bygger seg opp i mellomtiden.

Her må legeforeningen på banen. En saksbehandler med tynn faglig bakgrunn kan stikke kjepper i hjulene for den mest erfarne lege. Kommer saken skjevt ut fra starten, blir det svake punkt i legeerklæringen gjentatt på alle saksbehandlingsnivåer i systemet, til den til sist blir sannhet.

Noen ganger bør legeforeningen sette hardt mot hardt. Ellers er tiden ute for fastlegesystemet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

– Kjempeviktig at bærekraft også blir lønnsomt, sier Jenny Skavlan, som skal være med og kåre 30 ledestjerner under 30 år
Vet du om noen som dytter Norge i bærekraftig retning? Tips oss på d2.no/ledestjerner
01:41
Publisert: