Den lenge varslede eldrebølgen krever at vi må tenke nytt i helsevesenet, skriver professor ved Norges Handelshøyskole, Tor W. Andreassen, i DN 19. august. Ikke uventet er det produktiviteten han er mest opptatt av, og kunstig intelligens (KI) er svaret.
Andreassen tenker ikke nytt. Han gjengir i stedet bruddstykker av en artikkel i Washington Post, og han har bare fått med seg deler av innholdet.
I en fremtid ingen av oss kan forutsi, vil ny teknologi, inkludert kunstig intelligens, sannsynligvis utføre mange oppgaver som i dag er avhengige av menneskelig arbeidskraft. Men, som en annen økonomiprofessor skriver i samme utgave av DN, « … dagen da kunstig intelligens kan håndtere pleietrengende, uforutsigbare og temperamentsfulle eldre på en god og verdig måte, ligger langt foran oss.» (Victor D. Norman, DN 19. august).
Dagens helsepersonell har ingen grunn til å frykte for jobbene sine.
Årsaken til at leger og sykepleiere har en skeptisk holdning til kunstig intelligens, er at slik teknologi gjerne innføres i helsevesenet uten å bli underkastet kliniske forsøk som oppfyller de samme strenge kravene som blant annet gjelder for nye legemidler. Derfor har vi i realiteten lite presis kunnskap om slik teknologi faktisk er til gode for pasientene eller bare utgjør et fordyrende mellomledd mellom dem og behandlende helsepersonell.
Historien er full av eksempler på at ny teknologi gir oss nye muligheter for diagnostikk og behandling. Men dette skaper nye oppgaver, og slik utløses et stadig større behov for helsepersonell, heller enn det motsatte.
Eksemplene Andreassen beskriver understreker dette: En studie som viste at KI-tolkninger av mammografibilder oppdaget 20 prosent flere tilfeller av brystkreft enn radiologer, gir i seg selv hverken bedre behandling eller bedre overlevelse for kvinner med brystkreft, men vil med stor sikkerhet gi helsevesenet enda flere oppgaver.
Det andre eksempelet handler om polikliniske kreftpasienter ved Cleveland-klinikken, som over en periode på tre år fikk redusert tiden fra de ankom sykehuset til de mottok en dose cellegift fra to timer til 20 minutter. Om dette har noen som helst relevans i en norsk sammenheng er usikkert, men effekten på behandlingsresultatene er sannsynligvis neglisjerbar.
I 2021 dokumenterte forskere ved University of Michigan Medical School at en algoritme for påvisning av livstruende infeksjoner (sepsis), som var tatt i bruk ved flere hundre amerikanske sykehus, hadde en tendens til å både overse mange tilfeller og oversvømme helsepersonell med falske alarmer – et klassisk problem knyttet til sensitivitet og spesifisitet. Leverandøren, Epic Systems Corporation (ref. Helseplattformen), var raskt ute med kritiske merknader, men ett år senere lanserte selskapet en nyutviklet versjon av modellen. Både datavariabler, definisjonen av når sepsis oppstår, og retningslinjer for å tilpasse algoritmene til lokale forhold ved hvert enkelt sykehus var endret.
Det kan derfor bli både kostbart for samfunnet og farlig for pasientene, dersom kunstig intelligens blir oppfattet som en slags universalmedisin for økt kvalitet og produktivitet og blir introdusert uten at det gjøres rigorøse sammenligninger med eksisterende rutiner og behandlinger, med strenge krav til kvalitet og etikk.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.