Som tidligere leder ved Nasjonalt senter for Telemedisin i Tromsø arbeidet jeg i mange år, uten særlig suksess, for at helsevesenet skulle bruke videokonferanse i møte med pasienter, pårørende og kolleger. For meg er det derfor uhyre fascinerende hvordan et virus medfører en total endring i arbeidsrutiner: Det er nå mer enn 10.000 videokonferansemøter mellom pasienter, pårørende og helsearbeidere – hver dag.
Og alle aktørene er fornøyde.
Både offentlig og privat sektor erfarer nå at de all fleste møtene og samarbeidsprosjektene kan avvikles via videokonferanse. Da vil ikke aktørene, når pandemien er over, gjeninnføre sine reisebudsjetter til gammelt nivå.
Dagens praksis med for eksempel å reise med fly fra Tromsø til Oslo for å ha et kort møte med et departement, vil ikke bli gjenopptatt. Færre fysiske møter betyr mindre reiser og mindre hotellopphold, som igjen fører til mindre behov for å bruke de samme aktørene.
En rekke spørsmål reiser seg.
Vil denne teknologien vil bli benyttet for sentralisering eller til desentralisering?
Skal et distriktsmedisinsk senter bestå fordi man kan nå sentrale spesialister via videokonferanse? Eller skal et distrikts medisinsk senter legges ned fordi fastlegen kan nå en sentral spesialist via videokonferanse?
Skal dagens sykehusstruktur opprettholdes når så mye av behovene kan dekkes med å tilgjengeliggjøre en spesialist via nett? Og velger man en slik løsning, skal spesialistsentrene bygges opp i Oslo eller i Førde?
Vil hjemmetjenestens fysiske hjemmebesøk, i mange tilfeller, bli erstattet av besøk via video? Vil nattilsynet bli erstattet med videokonferansetilsyn?
En ansikt til ansikt-konsultasjon hos primærlegen tar 20 minutter. En tilsvarende konsultasjon på videokonferanse tar fem minutter. Bør helsevesenet i fremtiden ha et obligatorisk videokonferansemøte for å selektere hvem som har behov for personlig oppmøte hos fastlegen?
Bør fastlegen i fremtiden ha et obligatorisk videokonferansemøte med spesialisten for å selektere hvem som har behov for henvisning til spesialist?
Bør alle som henvises til hudlegen sende et SMS-bilde først?
Og vil dagens videokonferansemøter med fastlegen bli erstattet av kommunale, eller regionale, enn si nasjonale videokonferansesentra for screening av hvem som trenger å møte legen fysisk?
Hvordan vil bruk av videokonferanse endre forholdet mellom by og land?
I dag har alle som representerer den medisinske kompetansen på podiet på «dagens pressekonferanse om koronaen» sin tilhørighet i Oslo. Vil det i fremtiden være større vilje til å benytte den kompetansen som finnes utenfor «Oslofjordbotnviken»?
Hva vil skje med staten, med all sin Oslo sentrerte lokalisering, blir utfordret til å ta i bruk kompetanse ifra hele landet via videokonferanse? Vil fortsatt helsedepartementet med alle tilhørende direktorat og ytre etater i fremtiden måtte være lokalisert i Oslo?
Vil en eventuell manglende vilje fra sentralmakten i Oslo til å desentralisere statlige oppgaver baser på videokonferanse føre til at avstanden mellom by og land blir større?
Selv har jeg møtt samtlige statsministre og helseministre mellom 1993 og 2009 og fortalt om behovet for tilpassing av lovverket, behovet for betalingsordninger og nye krav til sikkerhet knyttet til bruk av videokonferanse i helsevesenet. Og ministrene, alle som én, har sagt at dette skal de ta med seg til departementene i Oslo og få satt i gang et endringsarbeid.
Dette arbeidet har vært helt uten resultater – helt til 12. mars 2020. Og så, på grunn av en truende pandemi, så ordnes alt som jeg har drømt om ila noen få arbeidsuker.
Fantastisk.
Jeg vet jo ikke, men jeg tror at dette i stor grad skyldes at beslutninger er blitt overført fra embetsverket – med alle sine sterke fagpersoner og særinteresser – til beslutningsrobuste politikere.
Fremover vil det bli standard å bruke videokonferanser i helsevesenet. Det vil bli sett på som avvik å returnere til pre-korona roller og arbeidsmåter.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.