I mars stengte Norge. Nå implementeres på nytt strenge tiltak for å hindre spredning av covid-19. Det snakkes stadig om kunnskapsbasert praksis.

Samtidig sier helseminister Bent Høie: «Få av tiltakene er vitenskapelig bevist», og: «Til slutt er det jeg og regjeringen som bestemmer» (NRK 27. oktober).

Ekspert – men i hvilket fag?

Det er forskningens tid. Siden pandemiens utbrudd, har både vitenskapelige tidsskrifter, massemediene og blogger vært fylt med ny kunnskap. I Norge har vi blant annet Vaksinebloggen, som fronter seg selv som «Forskningsbasert informasjon om vaksiner». Der gir forskere god og nyansert informasjon om vaksiner, og interessant informasjon om utvikling av covid-19-vaksiner.

Problemet er når eksperter i vaksinefeltet i samme blogg uttaler seg bastant om andre fag, som epidemiologi. Selv om man er i front i sitt eget fag, er man ikke nødvendigvis i front i alle fag.

Vaksinebloggen stiller seg bare som et eksempel for en ny trend i forskningssamfunnet: Der man tidligere kun publiserte grundig fagfellevurderte artikler, er det nå åpnet for å publisere manuskript før de er kritisk vurdert av uavhengige forskere.

Henriette C. Jodal
Henriette C. Jodal

En tjeneste som publiserer helseforskning før fagfellevurdering, hjørnestenen i forskning, er MedRXiv. Fra august i fjor til februar i år ble 1211 manuskript publisert i MedRXiv. I pandemiperioden mars til august i år, publiserte de 8602 manuskript, hvorav 73 prosent covid-19-relatert.

Selv forskning som er fagfellevurdert, kan ha feil. Covid-19-forskning er hett: Man må være rask for å være først, og mange vil ha en bit av kaken. Da er det lettere å trå feil, og man glemmer kildekritikken.

Før man slenger på en referanse til en «etablert sannhet», må man vurdere artikkelen. En «sannhet» kan fort bli etablert kun fordi mange nok refererer til den ene artikkelen som egentlig hadde store mangler.

Massemediene har også et ansvar

Samtidig publiseres det i massemediene rapporter om langtidseffekter av covid-19, og selv unge, friske, som tidligere ikke var så bekymret for å bli smittet, blir redde. Det er sjelden massemediene linker til de originale forskningsartiklene i sine oppslag. Om man leter, finner man: De såkalte «langtidseffektene» er at man ikke er symptomfri etter tre uker, og kanskje også har noen restsymptomer etter to måneder.

De fleste av oss har vel opplevd å ha en forkjølelse som varer i tre uker, og mange har opplevd for eksempel kyssesyken, med slapphet i flere måneder etterpå. Om covid-19 er annerledes, vet vi ennå ikke.

Før man skremmer, må man vurdere kilden.

Så hva gjør vi fremover?

Eksperter og «eksperter»: Vær ditt ansvar bevisst. Uttal deg om det du kan, hold stille eller si «jeg vet ikke» om det du ikke kan. Søk samarbeid med andre.

Massemedier: Inkluder referanser. Dyrk ytringsfriheten objektivt, krev gode kilder og spør eksperter, fremfor «eksperter».

Folk flest: Vær kritisk. Vi vet stadig mer, men mye vil alltid være uvisst.

Og Bent Høie: Dere bestemmer, etter råd fra ekspertene. Ikke «ekspertene».(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.