Norske helsemyndigheter ruller i disse dager ut Norges tredje screeningprogram for kreft. Alle 55-åringer får nå innkalling til undersøkelse av avføring for å oppdage tarmkreft tidlig.

Norge har allerede screeningprogram for brystkreft med mammografi og for livmorhalskreft med celleprøve og nylig også med test for det kreftfremkallende HPV-virus.

Michael Bretthauer
Michael Bretthauer (Foto: Privat)

For tiden diskuteres det å innføre CT-screening for lungekreft for røykere i Norge. Et pilotprosjekt er nylig startet ved Akershus Universitetssykehus med store forhåpninger om å redde liv, som Aftenposten har omtalt nylig.

Mette Kalager
Mette Kalager (Foto: Privat)

Alle screeningprogrammene for kreft promoteres av helsemyndighetene og av interesseorganisasjoner som Kreftforeningen.

Det kommuniseres til befolkningen at screening redder liv ved tidlig oppdagelse av kreftsykdom. Et sterkt og tydelig budskap. Det har imidlertid vært vanskelig å finne gode data på hvor god screeningprogrammene egentlig er til å redde liv.

Hans-Olov Adami
Hans-Olov Adami

I en ny artikkel i et av de ledende legetidsskrifter i verden, Journal of the American Medical Association for Internal Medicine, analyserer vi nå for første gang effekten på livslengde med ulike screeningtester for kreft.

Artikkelen publiseres 28. august og ledsages av flere artikler om nytten av kreftscreening i samme utgave av det amerikanske legetidsskriftet.

Målet med forskningsprosjektet var å beregne hvor mange liv som kan reddes med screening, eller med andre ord hvor mye lengre folk egentlig lever med screening.

Vi fikk tilgang til data fra alle store loddtrekningsstudier som noen gang er gjennomført, med til sammen over to millioner mennesker.

Vi analyserte livslengde med og uten screening for de seks vanligste kreft screeningprogrammer i verden. Vi forventet at screeningprogrammene økte livslengden, slik som interesseorganisasjoner og media sier det gjør når de omtaler kreftscreening.

Resultatene er skuffende for noen av screeningtestene vi tilbyr i Norge.

  • Screening med mammografi for brystkreft og screening for tarmkreft med avføringsprøver forlenger ikke livet.

Gevinsten ved screening på livslengde var på nøyaktig null dager, det vil si livslengden var helt lik med screening som uten screening.

  • Screening for prostatakreft for menn med PSA-blodprøven og for lungekreftscreening for røykere ga heller ingen klar gevinst i form av økt livslengde.

Det var én screeningtest som skilte seg ut positivt:

  • Med kikkertundersøkelse av den nederste delen av tykktarmen for å oppdage tarmkreft og forstadier (såkalt sigmoidoskopi) levde folk i gjennomsnitt 110 dager lengre med screening enn uten screening.

Det er ikke gjennomført noen loddtrekningsstudier for screening for livmorhalskreft, og vi kunne derfor ikke beregne effekten på å redde liv for screeningprogrammet mot livmorhalskreft.

Våre nye data viser at det er vanskelig å forsvare uttalelsene i media og på nettsider til interesseorganisasjoner om at screening redder liv.

Hva betyr det så for deg?

Det kan være gode grunner til å delta i kreftscreening. Screening kan ha fordeler som for eksempel å unngå stråling eller cellegift for langtkommen sykdom eller bedre livskvalitet ved tidlig oppdagelse.

På den andre siden kan screening føre til skader i form av overdiagnostikk av kreftsvulster som uten screening aldri hadde ført til plager eller død. Dette forkorter livet for noen på grunn av alvorlige bivirkninger og komplikasjoner av testing og behandling.

Noen kan også oppleve psykisk stress ved gjentatte påminnelser om risiko for sykdom når de blir innkalt til screening eller minnet på det i media, hos fastlegen eller på nettsider.

Det som synes sikkert er at man for de aller fleste screeningtester ikke kan forvente å leve lengre.

Alle bør få god og forståelig informasjon om de positive og negative sidene ved screening og enhver må bestemme selv om fordelene oppveier ulempene med å takke ja til kreftscreening. Det er viktig å bruke absolutte tall for både fordeler og ulemper når vi informerer befolkningen om kreftscreening. Hvor stor er min risiko, hvor stor er gevinsten ved å delta i screening, og hvor store er ulempene for meg?

Hvordan dette kan gjøres enkelt og raskt så at alle kan treffe gode beslutninger for eget liv og helse, forklarte vi nylig i det britiske legetidsskriftet British Medical Journal.

Dessverre er det ikke slik helsemyndigheter og interesseorganisasjoner informerer befolkningen i Norge i dag.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.