På fastlegekontoret skjer det mye sortering. Sortering av symptomer og plager, muligheter og utfordringer. Dette gjelder alle pasienter, i alle aldre. Vi skal møte mennesket der det er. Lytte og respektere opplevelsene. Utrede og undersøke.
Det blir et poeng å finne ut av hva vi kan gjøre noe med, og hva en kanskje må jobbe med å akseptere. Vi vil hjelpe pasienten til å kjenne mestringsfølelse, se det som er bra og det som fungerer.
Overgangsalderplager har de siste 20 årene ofte havnet i aksept-kategorien. «Dette er helt naturlig. Noe hun må lære å leve med. Behandlingen som kanskje kan hjelpe henne er for farlig.»
Pendelen for bruk og anbefaling av hormonbehandlingen har svingt gjennom historien. Det var stor optimisme knyttet til hormonbehandlingen på 1990-tallet. Inntil vi alle ble skremt av flere studier publisert på begynnelsen av 2000-tallet, og hormonbruken stupte. Store studier med mål om å se om hormonbehandling kunne brukes som forebyggende behandling mot hjerte- og karsykdom, demens og benskjørhet ble stoppet. Risikoen ble ansett som for stor.
Man så at behandlingen kunne gi økt risiko for brystkreft og slag.
Ettertiden, med videre oppfølging og gjennomgåelse av disse studiene, har lært oss mye. Vi har endret vår tilnærming til hvem og hvorfor vi skal gi hormoner. Vi vet at alder har noe å si. Kvinnene i den ene studien som gjorde at man ble skeptisk til hormonbehandling, var i gjennomsnitt 63 år.
Rådet i dag er at vi ikke starter opp med hormonbehandling på kvinner over 60 år.
Hormonene som ble benyttet var andre enn vi bruker i dag. Blant annet så vet vi nå at hormonbehandling gjennom huden gir ikke økt risiko for blodpropp.
Vi gir ikke hormoner forebyggende, men på indikasjon når symptomene påvirker kvinnens livskvalitet.
Vi har fortsatt en restriktiv holdning. Hormonbehandling er på ingen måte rett behandling for alle. Noen kvinner skal ikke ha hormonbehandling, da det gir økt risiko for annen sykdom. Men hormonbehandling er den mest effektive behandling for lindring av symptomer knyttet til hormonforandringer i overgangsalderen.
Hvor effektiv hormonbehandlingen er på ulike symptomer, diskuteres, og det er behov for flere studier. Men vi er enige om at menopausal hormonterapi er vist effektiv mot hetetokter og tørre slimhinner, og for noen kan det også hjelpe på livskvalitet, seksuell funksjon og andre overgangsalderplager, som søvnforstyrrelser, humørsvingninger og ledd- og muskelplager.
Behandlingen kan også gi fordeler knyttet til å redusere risiko for hjertesykdom, type 2 diabetes, tykktarmskreft og brudd knyttet til benskjørhet.
Retningslinjene for hormonbehandling «anbefaler individuell behandling til kvinner med overgangsaldersymptomer (klimakterielle symptomer) som hetetokter, nattesvette, nedstemthet og muskelskjelettplager», ref. Norsk gynekologisk forening.
Retningslinjene sier at om kvinnen ønsker å prøve, så kan hun få bestemme dette selv.
Det er selvsagt legens ansvar å bidra til å gjøre en nytte/risiko-vurdering. Kvinnen skal informeres godt om fordeler og ulemper og det må lages en oppfølgingsplan.
En kvinne mellom 45 og 55 år som kjenner at noe er i endring, skal også få sortert det hun kjenner på. Om hun opplever en tydelig påvirkning av livskvalitet. Om hun ikke sover, opplever at humøret svinger, har leddsmerter, hetetokter og nattesvette. Da kan sorteringen handle om å se på hva er livet, hva er aldring og hva er mulig knyttet til hormonendringene som skjer i overgangsalderen.
Kan det være annen sykdom bak symptomene hun kjenner på? Hva er hennes risikoprofil med hensyn til eventuell hormonbehandling?
For noen kvinner kan det hjelpe med hormonbehandling. Hun kan få prøve, om hun vil. Og fungerer ikke behandlingen etter tre-fire måneder, må vi gjøre en ny vurdering. Er dosen riktig? Er preparatet riktig? Er vi på feil spor og kanskje handler det om noe annet enn hormonstatusen hennes?
Overgangsalderen er ingen sykdom. Men den kan gi symptomer som gjør at hun føler seg syk. Det skal vi ikke bagatellisere. Samtidig som vi heller ikke skal sykeliggjøre henne.
Det er viktig at vi møter kvinnen i overgangsalderen med en bred og raus tilnærming.
Hormonbehandling er ikke løsningen for alle. Den er kun et av verktøyene vi kan bruke i tilnærmingen.
Vi skal fortelle den menopausale kvinnen om muligheter, støtte henne i å ta gode valg for seg selv med tanke på livsstil og valg for egen helse. Hjelpe henne til å akseptere det hun står i. Og få henne til å se det hun får til. Dette er for meg en helhetlig og viktig tilnærming til alle pasienter, også kvinnen i overgangsalderen.
Overgangsalderen er ingen sykdom. Men den kan gi symptomer som gjør at hun føler seg syk. Det skal vi ikke bagatellisere
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.