Overgangsalder: Manglende kunnskap kan også skade
Dagens Næringsliv gir oss lørdag 15. oktober et innlegg fra fastlege Njål Flem Mæland preget av skremsel, feilinformasjon og bortforklaringer omkring helseplagene forbundet med kvinners overgangsalder. Videre avvises det at overgangsalder har vært et ikke-tema og et tabu, det stilles spørsmål om nødvendigheten av behandling hos plagede, samt hvorvidt behandling hjelper i det hele tatt.
Som gynekolog/forfatter og jordmor/menopause-aktivist, samt forkjempere for riktig informasjon om overgangsalder-relaterte plager og eventuell behandling, er vi uenige i Mælands fremstilling, som dessverre ikke er faktabasert.
Skostørrelse, trønderes øyenfarge eller ukedag vi er født på er lite relevant sammenlignet med søvnvansker, hetetokter, konsentrasjonsvansker, hjernetåke, leddsmerter, hjertebank, depresjon, bekymring og lett angst for å nevne noen veldokumenterte østrogenmangel-avhengige overgangsplager.
Dårlig syn derimot er aldersrelatert, noe annet ville heller ingen oppegående overgangsalderinteressert behandler påstå. Videre hjelper hormonterapi på østrogenmangelrelaterte plager i overgangsalderen. Ikke på søvnvansker hos 20 år gamle menn. De har sjelden voldsom østrogenmangel.
Det er kommet en mengde nye studier som dokumenterer både overgangsplager, den helsefremmende behandlingen av de samme, og kvinners påfølgende økte livskvalitet. Hvordan spre denne informasjonen?
Siden 2002 er vi påvirket til å tro at hormonterapi er farlig. I dag, i 2022, er bildet mer nyansert. Ifølge International Menopause Society (IMS), North American Menopause Society (NAMS) og British Menopause Society (BMS) vil behandling av overgangsplager hos friske kvinner, yngre enn 60 år, og/eller innen ti år siden siste menstruasjon, gi større helsefordeler enn ulemper.
At hormonterapi mot overgangsplager gitt til friske kvinner innen ti år etter siste mens forebygger åreforkalkning, hjerte/ karsykdom, benskjørhet, tykktarmskreft, diabetes, demens, leddplager, søvn- og humørplager, er også veldokumentert.
Ifølge IMS og NAMS er risikoen for brystkreft ved hormonterapi med mikronisert progesteron og østrogen gitt gjennom huden 0,6 per 1000 kvinneår. Dette er en svært liten økning i forhold til uten bruk av hormonterapi. Det er ikke påvist økt risiko de første fem til syv årene av behandlingen.
I tillegg viser forskning at bruk av hormonterapi gir lavere sykelighet og lavere dødelighet senere i livet.
Noen pasienter har for store forventninger til østrogenets kraft. Og hjelp kan ikke forventes for alt av forskjellige plager. Men en godt informert lege kan opplyse sine pasienter om hormonterapiens forventede effekt på østrogenmangel-avhengige symptomer, om fordeler, ulemper og langtidseffekter.
Så er det til slutt pasientens valg å kjenne etter hvor sterke plagene oppleves, og om behandling er ønsket eller ikke. Det synes vi at kvinner i overgangsalderen fortjener.
Og angående «første bud er å ikke skade» (primum non nocere): Manglende kunnskap kan også skade.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.