Lederen av Kvinnehelseutvalget, Christine Meyer, hevdet i Debatten på NRK 9. mars at norske sykehus får systematisk dårligere betalt for å behandle kvinner enn menn. Utvalget hevder at «kvinnehelsens lave status blir særlig synlig i finansieringsmodeller i helsesektoren». Stemmer det?
Bør kvinner prioriteres?
Prioriteringsmeldingen, som Stortinget har sluttet seg til, anfører at pasienter skal prioriteres etter kostnad, behandlingseffekt og alvorlighet. Helsetjenester skal tilbys uavhengig av alder, kjønn, bosted, etc.
Kvinnehelseutredningen hevder at «finansieringsordninger … gir i liten grad økonomisk uttelling for å prioritere kvinnehelse», hvilket altså er i tråd med gjeldende prioriteringsprinsipper.
- Innsatsstyrt finansiering
Norske sykehus finansieres 60 prosent ved basistilskudd. Det resterende 40 prosent kommer gjennom innsatsstyrt finansiering som gir sykehusene refusjon for hvert opphold. Disse er beregnet på samme måte for kvinner og menn. 85 refusjonstyper gjelder utelukkende kvinner og 31 menn. Refusjonene er i gjennomsnitt 17.973 kroner for kvinner og 15.399 kroner for menn.
Ulikhet i refusjoner skyldes ikke kjønn, men ulikhet i ressursbruk (personell, utstyr, legemidler, arealer med videre). En hjerteoperasjon har derfor høyere refusjon enn for eksempel en blindtarmoperasjon. Lavere betaling for kvinnelige pasienter ville forutsette kjønnsdiskriminering i sykehusenes regnskaper eller i Helsedirektoratets refusjonsberegninger, eller systematisk lavere ressursbruk for kvinnelige pasienter.
Ingen av disse forklaringene er plausible.
- Fødsel og barsel
Mediene har hatt oppslag med påstander om dårlig finansiering av fødselsomsorgen, men jeg har til gode å se en systematisk analyse av problemstillingen.
Kvinnehelseutvalget foreslår en ny finansiering av fødselsomsorgen fordi fødsler skjer akutt, og fordi god omsorg er effektiv forebygging. Dette er korrekt, men ikke unikt for fødselsomsorgen.
Helsedirektoratet har vurdert temaet i en rapport og anfører at sykehusene står fritt til å tilføre fødselsomsorgen mer ressurser. Slik prioritering ville gi høyere betaling for fødselsomsorgen gjennom innsatsstyrt finansiering i etterfølgende år.
Noen synes å tro på såkalt langtidsfinansering av fødselsomsorgen. Det betyr at hele forløpet fra første svangerskapskontroll til mor og barn forlater klinikken, blir finansiert med én refusjon. Da vil ethvert forløp gi sykehusene samme inntekt, uavhengig av komplikasjoner og ressursforbruk.
Det vil trolig føre til påstander om at kompliserte forløp blir underfinansiert. Langtidsfinansering vil heller ikke fjerne incentivet til å sende barselkvinner tidlig hjem fra klinikken for å redusere sykehusutgiftene.
Påstanden om feil i finansieringen av fødselsomsorgen er like dårlig fundert som alle påstander jeg de siste 25 år har hørt fra leger som hevder at «min behandling er underfinansiert».
- Helse og helsetjenester
Kvinnehelseutvalget synes å mene at kvinner blir systematisk nedprioritert i helsetjenesten. Utvalget unnlater imidlertid å peke på at kvinner legger beslag på en større del av helsetjenestens ressurser enn menn.
Foreløpige funn tyder på at for hver helsetjenestekrone brukt på menn, får kvinner 1,24 kroner, ifølge en undersøkelse Jonas Inge ved Universitetet i Oslo presenterte på den europeiske helseøkonomikonferansen i Oslo i fjor.
Forskjellen endres lite når man justerer for svangerskap og fødsel.
Kvinner kommer bedre ut også når man ser på forventet levealder: 84,5 år for kvinner og 80,9 for menn. Forskjellen tyder ikke på nedprioritering av kvinner.
Utvalget fremhever at kvinner får mindre kontroll av hjertesvikt enn menn, men unnlater å nevne at menn har høyere hjerte- og kardødelighet i alle aldre.
Det nevner heller ikke at kreft, som nå er vår hyppigste dødsårsak, forekommer sjeldnere hos kvinner, og at de har bedre leveutsikter når de rammes av sykdommen.
- Myter
Kvinnehelseutvalget og andre som har uttalt seg om kvinnehelse, hevder at kvinner blir nedprioritert ved finansieringen av helsetjenester. Jeg har til gode å se seriøse analyser som underbygger påstanden.
Jeg tviler på at kvinner er tjent med at myter gjør dem til martyrer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.