«Arbeiderpartiet hyller kommersiell helsenæring, men ikke den største delen, de kommersielle omsorgstjenestene.» Slik oppsummerer Arbeiderpartiets (Ap) stortingsrepresentant Truls Vasvik Menon Economics årsrapport om «Helsenæringens verdi» under lanseringsmøtet i NHOs lokaler den 10. juni.
Det var gledelig å høre at Ap hyller verdiskaping i helseindustrien og at helsenæringen er den nye oljen for det norske eksportmarkedet. Samtidig forbyr i praksis Ap verdiskaping innen helse- og omsorgstjenester på vegne av offentlig sektor, særlig i de store byene.
Dette gjelder derimot ikke i distriktene, der Ap aksepterer at det kjøpes mer og mer helse- og omsorgstjenester. Faktum er at kommunene i distriktene ikke klarer seg uten, fordi det er umulig å skaffe tilstrekkelig kompetente ansatte lokalt. Dermed aksepterer Ap forskjeller mellom by og land.
Av Menon-rapporten (nr. 57/2022) kan man lese at det er 83.500 sysselsatte i helsenæringen. Helseindustrien står for 15 prosent av disse. Nærmere 80 prosent er ansatt innen helse- og omsorgstjenestene.
Helsenæringens økonomiske verdi er tredelt:
- Næringens verdiskaping
- Redusere kostnader og øke kvaliteten i det offentlige helsevesenet
- Redusere sykdomsbyrde og øke deltagelsen i arbeidslivet.
Er dette mål som Ap mener at næringslivets helse- og omsorgsleverandører ikke kan bidra til å nå?
Skillet som Ap trekker opp mellom privat og offentlig helsenæring, er historieløst og unaturlig. Private kommersielle leverandører har bidratt til utvikling og forbedring sammen med offentlig sektor i mange tiår. Aps nye praksis for både anskaffelser og avrop kan på sikt medføre det motsatte av hva Ap egentlig ønsker: et mer todelt samfunn.
Norgesgruppen vil ri helsebølgen: Kjøper seg inn i Hjemmelegene
Utfordringene står i kø. I tillegg til krig og lidelse i Europa, er det en enorm økende etterspørsel etter hender og hoder. Selv om vi er rike her i Norge løser vi ikke underskuddet på ungdom og arbeidskraft med økte bevilgninger.
Men noen av utfordringene kan løses via offentlig-privat samarbeid gjennom offentlige anskaffelser på like vilkår, fordi det gir innovasjon, økt kvalitet, bedre produktivitet og effektivitet. Private helseleverandører satser på høy kvalitet, for deretter å tjene penger på lederskap og organisering. Marginene ligger der, ikke hos pasientrelaterte oppgaver.
Når man ekstraherer problemstillingen, handler dette tilsynelatende om at det er etisk korrekt å tjene penger på farmasi og helseteknologi, men ikke på pasientnære tjenester. Hva er egentlig årsaken til dette?
De pasientnære tjenestene er kvinnedominerte. Handler Aps syn om at kvinner i omsorgsyrkene helst skal være fast ansatt i offentlig sektor? Er vårt samfunn best tjent med at de yrkesaktive kvinnene i kvinnedominerte yrker behandles som martyrer? På en måte er de det allerede; alle får jo ikke hele stillinger i offentlig sektor. De får ikke engang respekt for sin utdannelse gjennom å kunne leve av sin profesjon.
Handler Aps syn om at kvinner i omsorgsyrkene helst skal være fast ansatt i offentlig sektor?
Det ser altså ut til å være mer etisk høyverdig å tjene penger på å utvikle selve vaksinen enn at sykepleieren som setter vaksinen, selv skal kunne være entreprenør og selge sine tjenester til det offentlige. Det synes beundringsverdig å skape vekst og store konsern i alle bransjer, men ikke i de kvinnedominerte.
Min påstand er at dagens regjering med Ap og Sp er i ferd med å ramme velferdsstaten når de nå lukker offentlig sektor for størstedelen av helsenæringen og utelukker velferdsmiksen. Dette gjelder dessverre også barnehagesektoren – se bare regjeringens vedtak av 24. mai i år.
Ap burde hilse hele helsenæringen velkommen. Det gagner den norske modellen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.