«As Wall Street firms take over more nursing homes, quality in those homes has gone down and costs have gone up. That ends on my watch.» – Joe Biden, State of the Union, 1. mars 2022.
Kommersielle aktører i eldreomsorgen har fått president Bidens oppmerksomhet. I årets State of the Union-tale lanserte han en reform om sikkerhet og kvalitet i sykehjem. Reformen blir blant annet begrunnet med: «Too often, the private equity model has put profits before people – a particularly dangerous model when it comes to the health and safety of the vulnerable seniors and people with disabilities» (fra Det hvite hus' nettsider).
Uttalelsene fra Biden – at sykehjem drevet av private equity-fond både er dyrere for staten og gir dårligere kvalitet – er oppsiktsvekkende. Den amerikansk presidenten og hans regjering kan ikke bli kritisert for å tilhøre den politiske venstresiden – som ofte poengtert i DNs spalter når forkjempere for kommersielle velferdsaktører omtaler kritikere av kommersielle aktører.
Hvorfor bruker Biden så sterke ord, og hvorfor lanserer USA nå den største sykehjemsreformen på 35 år?
Og er erfaringer fra USA og andre land relevante i en norsk kontekst?
Hovedårsaken til at sykehjem er på dagsordenen er den høye dødeligheten på amerikanske sykehjem under pandemien. Flere studier har vist at størrelsen på utbruddene og antall dødsfall per beboer var betydelig høyere på kommersielle enn ikke-kommersielle sykehjem.
I California fant forskeren Spurlock og kolleger at kommersielle sykehjem hadde fem til seks ganger høyere andel pasienter som ble smittet med korona, enn ikke-kommersielle.
Tilsvarende fant forskning fra Gopal med flere, at størrelsen på utbruddene i kommersielle sykehjem var over 12 ganger større enn i ikke-kommersielle. I tillegg viser gjennomgåelse av forskningsartikler at kommersielle sykehjem hadde flere smittede og flere dødsfall, enn ikke-kommersielle.
Men det er ikke bare korona-forskningen som viser at kommersielle sykehjem leverer dårligere kvalitet. De siste 30–40 årene har det vært utført en rekke studier om eierskap og kvalitet i sykehjem. Forskningen er i hovedsak fra USA, Canada og Storbitannia, ettersom disse landene har lengst erfaring med kommersielle sykehjem og de beste datasettene (det eksisterer ingen norske studier på grunn av få kommersielle sykehjem og mangelfulle datasett).
De internasjonale studiene viser et ganske entydig bilde: Kommersielle sykehjem har systematisk lavere bemanning, færre sykepleiere, flere trykksår, flere klager fra pasienter og pårørende og flere avvik og mangler under offentlige tilsyn, enn ikke-kommersielle sykehjem.
Noen vil stille spørsmål ved om studier fra USA, Canada og Storbritannia er relevante for norske forhold. Til det er det viktig å understreke at de refererte studiene ser på sammenhengen mellom eierform og kvalitet, uavhengig av finansierings- og organiseringsform. Når det gjelder hvordan et sykehjem drives, vil vi argumentere for at det ikke er veldig store forskjeller på sykehjem i Norge og USA.
Vi har selv besøkt flere amerikanske sykehjem, både kommersielle og offentlige, og disse drives ikke fundamentalt forskjellig fra i Norge, og pasientene har tilnærmet like behov. Selv om det kan være små variasjoner i driften av sykehjem mellom land, er hovedmotivet for kommersielle eiere det samme på tvers av landegrenser: profitt.
Er det unikt for USA at private equity-fond og store kjeder driver de kommersielle sykehjemmene?
Noen tror kanskje at kommersielle sykehjem i Skandinavia drives av mindre, lokale familiebedrifter som eier ett eller to sykehjem. Forskningen viser at markedet utvikler seg over tid – fra å romme et mangfold av aktører, til å bli dominert av noen få store.
I en fersk artikkel fra forskeren Harrington og kolleger, kartlegges eierskapet til sykehjem i USA, Canada, Storbritannia, Sverige og Norge. Undersøkelsen viser at de kommersielle sykehjemmene i alle fem landene var dominert av store kjeder eid av private equity-fond og private investorer.
I Sverige var 71,8 prosent av de kommersielle sykehjemssengene drevet av de fem største kjedene, og 86,8 prosent av de ti største.
I Norge var det på et tidspunkt nesten bare store kjeder som drev de kommersielle sykehjemmene.
Både i Norge og Sverige var de fleste kjedene internasjonale, og i stor grad eid av private equity-fond. Studien viser videre at de kommersielle sykehjemmene er preget av hyppige eierskifter, høy lønnsomhet, internkjøp og registrering i skatteparadiser.
Bør vi i Norge se til erfaringene fra USA – og andre land med lang erfaring med kommersielle aktører – som viser at kommersielle sykehjem leverer tjenester av lavere kvalitet enn ikke-kommersielle?
Kanskje det er på tide at Jonas Gahr Støre sier som Joe Biden: «That ends on my watch».
I Norge var det på et tidspunkt nesten bare store kjeder som drev de kommersielle sykehjemmene
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.