«A silent killer» er det Money and Mental Health Policy-instituttet i Storbritannia kaller uhåndterlig gjeld. Søndag 10. september er verdensdagen for selvmordsforebygging.
Uhåndterlig gjeld er virkelig en skjult risikofaktor for selvmordsforsøk og selvmord. Det må vi gjøre noe med.
Vi er nå halvveis i regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord (2020-2025), der en nullvisjon ble lansert. Likevel er det fortsatt like mange selvmord som i 1990, rundt 650 per år, samt 4000 til 6000 registrerte forsøk.
Nesten hver uke tar en ung voksen sitt eget liv.
Flere dør av selvmord enn av brystkreft. Syv ganger flere dør av selvmord enn i veitrafikken, der 10–15 prosent av dødsfallene trolig også er selvmord. Likevel bruker vi 25 ganger mer på mammografiscreening for å forebygge brystkreft og 2000 ganger mer for å forebygge skader og død i veitrafikken, enn for å forebygge selvmord. Det henger ikke på greip.
Psykisk lidelse er sjelden i seg selv en årsak til selvmord. Rundt halvparten av dem som tar sitt eget liv, har ingen kjent psykisk lidelse. Hvorfor skjer det da?
Det er en uutholdelig livssituasjon som skaper krisen. Årsakene kan være mange; smerte, tap, ydmykelse, skam, meningsløshet eller håpløshet.
Én viktig medvirkende faktor blir stadig mer aktuell: Betalingsproblemer. Med det følger ofte usikret gjeld, som forbrukslån og kredittkortgjeld. Kanskje også mislighold av boliglån. Når inntekten ikke lenger dekker levekostnadene, eller boliglånet til fem prosent betales med forbrukslån til 15 prosent, som så betales med kredittkort til 25 prosent, går ikke regnestykket opp.
Under finanskrisen for 15 år siden fant man i EU at for hver prosent husholdningsgjelden økte blant menn i arbeidsdyktig alder, økte selvmordsraten med 0,67 prosent.
Nå viser også nordiske undersøkelser sammenheng mellom uhåndterlig gjeld, selvmordstanker, selvmordsforsøk og selvmord.
I Finland fant de tredobbel risiko for selvmordstanker blant gjeldsofre.
Fra Sverige kan studier tyde på at én av fem med betalingsproblemer har forsøkt å ta sitt eget liv. De som var registrert hos inkassomyndigheten hadde tre ganger oftere enn personer uten mislighold, tatt sitt eget liv ett år senere.
Det er den uhåndterbare gjelden i seg selv som er problemet. Blant dem som i tillegg sliter med psykisk sykdom, fattigdom, lav lønn, er arbeidsledige eller uføretrygdet, er sammenhengene enda sterkere.
Forbruksgjelden i Norge er nå på 156 milliarder kroner, med en økning på fem milliarder hittil i år. Flere saker går til inkasso. Det er et forvarsel om at dyrtiden kan bringe med seg flere selvmordsforsøk og selvmord.
Hva kan vi gjøre?
Norge har en unik anledning til å belyse problemene. Dataene ligger der. Ved å koble avidentifisert informasjon fra pasientregisteret og dødsårsaksregisteret med registrene på inntekt, bil- og boliglån, usikret gjeld og øvrige kredittopplysninger, kan vi avdekke hvor mange gjeldsofre som har forsøkt eller tatt sitt eget liv. Og motsatt, hvor mange av dem som har valgt å gjøre slutt på livet, som satt med uhåndterlig gjeld.
Gjeldsregisteret as, som burde vært plassert i Brønnøysund, er privateid av det internasjonale, børsnoterte selskapet Tietoevry Norway as. Likevel fastslår gjeldsinformasjonsloven som regulerer registeret, at det kan levere ut opplysninger til forskning. Lov om kredittopplysninger som regulerer kredittopplysningsselskapene, har ingen slik bestemmelse. Det må den få. De øvrige registrene eies av staten, og er tilgjengelige.
Samarbeider vi, kan vi få kunnskap som vil gi nye premisser for forebygging av selvmord i Norge.
Stortinget arbeider nå med ny inkassolov. Den må sikre at inkassobyråene ikke tjener på at gjelden vokser blant folk som ikke kan gjøre opp for seg. Selv for inkassobyråene er det ikke bærekraftig når kunden blir syk av betalingsproblemene eller låses til økonomisk utenforskap. Dette har landets største inkassobyrå, Kredinor, annonsert at de vil gjøre noe med.
Blant bankene samarbeider noen nå med psykologer for å heve kompetansen på psykisk helse. De trener medarbeidere på tydeligere og mer ivaretagende kommunikasjon via telefon, epost og nettsiden.
Bank2 har sammen med Reynd as laget avslagsbrev der de forklarer hvorfor lånesøknaden er avslått, hva som kan gjøres for å få bedre økonomi og hvor man kan få hjelp med uhåndterbar gjeld.
Sparebank1 får nå eget team med psykolog, erfaringskonsulent og gjeldsrådgiver, der de kan drøfte bekymring for kunder som misligholder lån, eller kundeforholdet har låst seg. Teamet jobber også direkte ut mot kundene. Målet er å tilby bedre og mer likeverdige tjenester til mennesker i sårbare livssituasjoner, og forebygge økt uhelse og større betalingsvansker.
Finansnæringens autorisasjonsordning utvikler for tiden nettbasert opplæring i sammenhengen mellom gjeld og psykisk helse. Læringen tilbys rådgivere og kundebehandlere i finansnæringen. Ingen er tjent med mislighold eller at kunden blir syk eller dør.
Også helsepersonell trenger opplæring. De spør sjelden om betalingsvansker og pasientene forteller ikke om det. Det er dumt. For, betalingsvansker hindrer tilfriskning og svekker effekt av behandling. Britiske beregninger viser at behandling for depresjon i «Rask psykisk helsehjelp» som nå rulles ut i kommunene, får dobbelt effekt om man kobler på økonomisk rådgivning der det trengs. Best er det å samlokalisere det lokale Nav-kontor med primærhelsetjenesten. I Nord-London reduserte det vanlige, psykiske helseplager hos klientene.
Hvorfor gjør ikke vi det?
Regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord inneholder 61 tiltak. Ingen omhandler betalingsvansker eller gjeld. Det gjør heller ikke den nye opptrappingsplanen for psykisk helse. Det må vi rette opp i – nå!
Det er først når vi angriper problemet på arenaene der selvmordsrisikoen oppstår, at vi kan få gjort noe med selvmordsforekomsten. En slik arena er finans- og inkassobransjen. Vi kan ikke leve med at dens tjenester dreper i stillhet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.