Det er en glede å se at debatten i DN om kunstig intelligens (KI) tar en mer konkret retning og nå går bak «salgstalene» for KI i helsetjenesten. Men selv blant oss som argumenterer for at vi må komme bakom de flotte visjonene, er det ulike måter å se og forstå verden på.
I DN 6. september fremstiller Jon Henrik Laake, i innlegget «Bedre føre var – også med kunstig intelligens», det som om jeg, i DN 31. august, argumenterer for at vi kan vente med å undersøke effektene av kunstig intelligens i helsetjenesten til etter at teknologien er tatt i bruk.
Her tar Laake feil.
I innlegget skriver jeg at det ikke er lett å vurdere hvordan KI-teknologier vil fungere i reell drift, blant annet fordi de ikke er skreddersydd til de mange lokale arbeidsprosessene og pasientdataene som finnes på norske sykehus.
Uten øvrig sammenligning kan teknologi på samme måte som legemidler vise seg å ha uforutsette «bivirkninger» på tross av omfattende studier før lansering. Derfor må vi også vurdere KI-teknologier både før, under og etter at de tas i bruk. Her kan «klynge-randomiserte, kontrollerte studier», som Laake foreslår, være en del av apparatet.
Det er viktig å huske på at kunstig intelligens ikke er én bestemt teknologi. Noen innebærer for eksempel svært lav risiko, eksemplifisert med teknologien som Bærum sykehus har tatt i bruk for å fange opp benbrudd på røntgenbilder. Gevinsten her er blant annet at ventetiden for pasientene reduseres.
Å utføre randomiserte, kontrollerte studier for å undersøke om kunstig intelligens forbedrer pasientbehandlingen og sykehusøkonomien, som Laake argumenterer for, vil være tidkrevende og utfordrende å få til.
Og mens vi venter på at slike studier skal organiseres, gjennomføres og dokumenteres i samarbeid mellom flere overbelastede sykehus, utsetter vi også prosessen med å finne ut av om for eksempel lav-risiko kunstig intelligens faktisk kan gagne pasienter som i dag er en del av ventelistestatistikken.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.