I et innlegg i Dagens Næringsliv har jurist og rådgiver Torstein Ulserød i Civita sluppet til med et innlegg med tittelen «Hvor mange sykepleiere trenger vi?» (DN 26. oktober). Innlegget avdekker en så grunnleggende mangel på hvordan norske helsetjenester er organisert, og hvilket formål de skal tjene, at det ikke kan stå uimotsagt.

En av de tingene som nevnes i analysen er at Norge er det landet i OECD med høyest andel av arbeidsstyrken ansatt i helsesektoren. Norge har en særlig høy dekning av både leger og sykepleiere, skriver Ulserød. Det er riktig at Norge er nummer fem i OECD på andel sykepleiere og nummer to på andel leger. Å ta utgangspunkt i gjennomsnittet i OECD blir derimot skivebom om man ikke tar høyde for strukturelle forskjeller.

En av de aller viktigste forskjellene i Norges favør er at velferdsstaten tar vesentlig mer omsorgsansvar enn de fleste andre OECD-land. Det er bred oppslutning i Norge om at helsetjenesten skal være organisert slik at alle skal ha likeverdige helse- og omsorgstjenester. Det skal ikke avhenge av dine pårørende eller din lommebok om du får god behandling. Sykepleierne er nøkkelen til en bærekraftig helsetjeneste med god kvalitet. Riktig kompetanse må brukes på riktig sted.

En annen hovedforskjell er at behandling og pleie i Norge i stor og stigende grad skjer i kommunen der du bor. Vårt spredte bosetningsmønster er annerledes enn for eksempel i Sverige.

Etter samhandlingsreformen er det et mål at flere skal skrives ut fra sykehuset og sykere pasienter enn tidligere skal få oppfølging og behandling i kommunene.

Det kan se ut som Ulserød baserer sin sammenligning på tall fra sykehussektoren. Mye av det vi definerer inn i helsetjenesten i Norge defineres som noe annet i Sverige. I Sverige har de blant annet et kompetansenivå som ligger mellom sykepleier og helsefagarbeider. En oppgavedelingsanalyse har heller ikke så stor verdi hvis den kun tar utgangspunkt i en gruppe.

Vi har et høyt kompetansenivå i Norge. Det skal vi være glade for. Skal vi rekruttere til velferdsstaten i fremtiden må dette være attraktive jobber med en viss status. Det handler ikke bare om å finne stadig flere hender, det må også være kloke hoder som møter pasientene både ved sykehusene og ute i kommunene.

Det handler både om god helse for hver enkelt og færre unødige utgifter til behandling og sykedager for velferdssamfunnet.

Torstein Ulserød legger inn som et premiss at det norske helsevesenet i økende grad er avhengig av innvandring av helsepersonell fra utlandet. Det er noe vi i Norsk Sykepleierforbund advarer mot. Vi skal drive etisk rekruttering i en situasjon der hele verden mangler sykepleiere. WHO kom tidligere i år med rapporten «State of the world Nursing Report». Den viser at det ikke bare er Norge som mangler sykepleiere, det er en situasjon som er gjenkjennbar i hele verden. Vi må derfor være selvforsynte med sykepleiere i Norge.

Med dette som bakteppe er det sløsing når vi i Norge i dag utdanner to sykepleiere og får én igjen.

Én av fem slutter i yrket de første ti årene etter utdannelse. Reell avgangsalder er 58 år.

Og mange sykepleiere får bare deltidsstillinger. Denne deltidsbruken alene utgjør en heltidsreserve på hele 11.000 årsverk.

Dette er en også en faktor som er med å forklar hvorfor Norge har så mange sykepleiere når en teller hoder. Ved Sykehuset Østfold ble fire av våre medlemmer nylig saksøkt av arbeidsgiver fordi de vant frem i sak om fortrinnsrett til heltidsjobb.

En utfordring for norsk helsevesen er også alderen på sykepleierne. Alderssammensetningen for våre spesialsykepleiere innen anestesi, operasjon, og intensiv er høy og svært mange vil gå av med pensjon de nærmeste årene. Dette er de sykepleierne vi er helt avhengige av i en pandemi. Dette er alarmerende.

Det er liten tvil om at det må tenkes nytt om kompetanse, ledelse, teknologi, samhandling og oppgavedeling i helsesektoren. Vi har derfor tatt initiativ til en gjennomgang av oppgavefordelingen og samspillet mellom myndigheter, tjenester, helsepersonell og befolkning. Et initiativ helseminister Bent Høie har rost oss for.

Vårt utgangspunkt er at diskusjonen om hvordan vi organiserer tjenesten skal være kunnskapsbasert og ta innover seg oppslutningen om likeverdige helse- og omsorgstjenester i Norge.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.