Direktør i Direktoratet for e-helse, Christine Bergland, har i to innlegg i DN (15. mai og 22. mai) benyttet svartmaling for å begrunne bruken av et tosifret antall milliarder og ti år på å anskaffe en pasientjournalløsning, Akson, for alle kommuner bortsett fra de i Midt-Norge.

Bergland har rett i at situasjonen i kommunene ikke er som den burde være, noe som i stor grad skyldes unnlatelsessynder fra direktoratet. Spesielt alvorlig er det at direktoratet har unnlatt å følge den satsing på kjernejournalen som departementet beskrev i høringen. Bergland unnlater å nevne at direktoratet har etablert et velfungerende system for utveksling av elektroniske meldinger som dekker det vesentligste av behovet for informasjonsutveksling mellom blant annet fastleger, kommuner og sykehus.

Ved å sende kopi av en del slike meldinger til kjernejournalen, vil en med begrensede midler kunne gjøre kjernejournalen til en kilde for vesentlige helseopplysninger om pasienten, tilgjengelige for helsepersonell med tjenstlig behov på tvers av virksomhetsgrenser.

Er direktoratet kun opptatt av fremtidens pasienter? Det er overraskende at Bergland synes å mene at kommunene kan klare seg uten trygge kilder til oppdatert og korrekte helseopplysninger i ti år. Bergland viser til at det ikke er noen selvfølge at resultatet fra en koronatest foretatt hos fastlegen er tilgjengelig for helsepersonell på legevakt eller sykehus. Det har hun helt rett i, og årsaken til dette er direktoratets nedprioritering av kjernejournalen.

Men koronakrisen har vist at mye raskt kan komme på plass bare viljen er der. I løpet av to-tre måneder har Norsk helsenett foretatt en oppdatering av løsningen for kjernejournal slik at de prøvesvar Bergland etterlyser, nå blir tilgjengelige. En slipper å vente på Akson.

Dersom det er riktig at kommunene ikke vil få tilgang til pasientens legemiddelliste før de har tatt i bruk Akson, slik som Bergland sa til Dagens Medisin 4. mars, så bør det stilles spørsmål ved direktoratets prioriteringer. Er direktoratet mer opptatt av å sikre sin egen fremtid som eier av gigantprosjekter, enn av pasientsikkerheten?

Erfaringer fra eResept. Norge har trolig en av verdens beste løsninger for elektroniske resepter. Men måten løsningen ble etablert på, skremmer. 27. oktober 2004 fikk departementet overlevert prosjektplanen fra forprosjektet. Av denne fremgikk det at eResept skulle være i full drift fra 4. januar 2007. Totalkostnadene var beregnet til 285 millioner kroner inkludert en usikkerhet på 20 prosent. Beløpet inkluderte alle internkostnader hos aktørene, alle utgifter til ekstern bistand, utgifter til ti Epi-leverandører og leverandører til bandasjister og apotek.

Resultatet ble at innføringen først startet 6. juni 2011, og offentligheten vil nok aldri få vite hva totalkostnadene ble. For meg er dette erfaringer som har gjort meg skeptisk til helsemyndighetenes evne til å gjennomføre store anskaffelser.

Direktoratet i dobbeltrolle. Helseplattformen som for kommunene i Midt-Norge skal dekke samme behov som Akson, skal være ferdig utviklet slik at det tas i bruk høsten 2021. Direktoratet var involvert i utarbeidelsen av kravene til Helseplattformen og samarbeidet har fortsatt etter kontraktinngåelse. Dette bekreftes blant annet i direktoratets rapport Felles språk i helse og omsorgssektoren, Målbilde versjon 1.0.

Slik jeg ser det, er det betydelig fare for at de kravene til Akson som direktoratet skal utarbeide, vil bli så sterkt påvirket av samarbeid om Helseplattformen at Epic, leverandøren av Helseplattformen, vi få en urimelig stor konkurransemessig fordel. Noe som i så fall kan være i strid med likebehandlingsprinsippet i offentlige anskaffelser.

Alternativer til Akson. Jeg er enig i at de systemene pleie- og omsorgssektoren benytter er langt fra optimale. Min erfaring er at spesielt sykehjemslegene sliter og at forholdene til tider kan være en fare for pasientsikkerheten. Men i motsetning til Bergland mener jeg at vi ikke kan vente på Akson i opptil ti år på å løse problemene. Oppgradering av kjernejournalen bør prioriteres og det bør også det nasjonale samarbeid om velferdsteknologi hvor blant annet direktoratet deltar. Her legges det til rette for at velferdsteknologiløsninger kan tas i bruk uten å vente på Akson.

Torbjørn Nystadnes
Torbjørn Nystadnes

Det bør også utarbeides standarder med krav til kommunenes systemer, gjerne basert på internasjonale standarder. Slike standarder burde følges av en tidsbegrenset tilskuddsordning for leverandører som implementerer standardene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.