Det er julaften 1799. Hans Nielsen Hauge sitter for sjette gang i fengsel; nå i Rådhusarresten i Trondheim sammen med haugianeren Lars Hemstad fra Stange.

Avisen «Trondhjemske Tidende» hadde rett før jul varslet om det som var i gjære: «Den beryktede Hans Nielsen Hauge, Yperstepresten og Høvedsmanden for den hellige bande er også hitkommen, men er endnu ikke i Arrest. Imidlertid er disse på sjælen vanføre Mennesker Oplysningens værste fiender.»

Vekkelsespredikanten og folkeopplyseren Hauge hadde i denne førjulstiden holdt oppbyggelser og hjulpet til på gårdene rundt på Leinstranda ved Trondheim. Bøndene der var kjent for det ville liv de førte, men nå før jul blåste det «en herrens vind» over Trøndelag. Det ble rapportert at store deler av bygda la vekk «drukkenskab, banden og flere laster».

En håndfull haugianere av bondesønner, tjenestefolk, løsarbeidere og svenner med en avsindig selvtillit hadde snudd opp ned på store deler av Midt-Norge.

Hvem var mannen?

Forfatteren Karsten Alnæs snakker om «en av de mest betydningsfulle personlighetene i Norgeshistorien», forløperen for mange frie organisasjoner i Norge. Som ung, fattig bondesønn fra Thune i Østfold leste Hauge i bibelen og grublet og skrev, til og med midt i våronna. Han opplever på åkeren i 1796 å bli kallet av selveste Gud – det gir styrke. Folk undret – var han gal?

Med ungdommelig mot refset han den lokale presten Seeberg for sin nytelsessyke og forfinede levemåte.

Gutten tjente de første riksdalerne ved å selge grønnsaker og forpakte et jordstykke. Hauge skulle bli bedriftsleder og finansmann som startet 30 bedrifter og reiste kapital til ca. 100. I stedet for å lukke seg inne i kloster drev han handel, bygget fabrikker og ga fattigfolk arbeid.

Hauge trengte ingen arbeidsmiljølov for å ta samfunnsansvar: Ved Eiker Papirmølle ved Drammen ga broren Mikkel arbeid til – i tillegg til «sterke arbeidsføre mend» – også dem som var «forbundne med Alderdomsvaghet. Og noen var vanføre og faavettige».

Hauge provoserte ved å utnevne ledere: seks av 30 var kvinner, og trolig en tredjedel av predikantene. Men det revolusjonære kvinnesynet står og faller med Hauge: Fra og med fengslingen forsvinner kvinnene ut også hos haugianerne, som i historiebøkene og det kollektive minnet om kvinnene. Og tendensene til også seksualisert omtale av kvinnelige ledere finnes hos samtidige, blant annet sogneprest Parelius om at «en forfløyen og beryktet Tøs i dette følget, Randi fra Indset» i Rennebu var i Hauges følge.

Inspirasjon for dagens næringslivsledere? Alt dette gjør altså en «ulærd bondedreng». Man må ikke ha en master for å starte en bedrift. Seriegründeren Hauge utbedret plogen og lærte bøndene å bruke den. De hentet ham ut av fengselet for å utvinne salt av sjøvann.

I Bergen ervervet han seg borgerbrev og handelshus. Med fire skuter seilte han oppover kysten og kjøpte og solgte korn, salt og fisk.

Og næringsklynge: 80 prosent av dagens rederier og verft på Søre Sunnmøre har sine røtter hos haugianerne, ifølge professor Ola Grytten ved NHH. Og teknologi? Den daværende haugianerbedriften Devold (ull/teko) etablerte den første telelinjen i Europa mellom Ålesund og Langevåg.

På Leinstranda før jul 1799 gikk ryktene: Klokker og lensmann fulgte Hauge. Den gamle prosten, hans velærverdighet Hans Eriksen Steenbuch i Meldal, likte ikke folkebedragerens svermeri og hamret løs på ham i prekenene. Den danskfødte biskopen, Hans høyverdighet Johan Chr. Schøneyder, skriver: «Dette Selskab af Landstrykere ere deels skinhellige deels Forførte Emmissairer, som dirigeres af ubekiendte og skiulte Superieurs Søndenfields».

Rapporter går til kanselliet rundt kongen i København, som spekulerer i om den opprørske Hauge-bevegelsen kan føre til franske, revolusjonære tilstander i Norge.

Så l ille julaften 1799 er det høring av 36 vitner, som alle talte positivt om Hauge. Han får én måneds tukthus for løsgjengeri, og Lars Hemstad fikk én måneds festningsarbeid.

Deretter går Hauge med «4-5 Mandspersoner» tilbake til Fredrikstad. De skal ydmykes og geleides av lokale lensmenn. Men lennsmannsvaktholdet sprakk. Overalt kom folk for å høre på dem, så ydmykelsen ble i stedet til en triumfferd sørover.

Oppholdet i Østfold ble kort, for trykkekapasiteten i Norge var for liten for forfatteren Hauge som skrev totalt 33 bøker og 45 salmer og sanger. Derved dro han på sommeren til København og sysselsatte fem trykkerier som trykket 60.000 av hans skrifter.

Hauge påkalte i flere år ikke bare presteskapets, men også handelsstandens vrede og forfølgelse. De mente han bl.a. brøt privilegier. Årevis med rettssaker der totalt 600 vitner ble avhørt. Først julaften 1814 kunne han etter nesten ti år i fengsel endelig feire friheten – med ødelagt helse. Et av norgeshistoriens verste justismord?

Tilbake til julaften 1799 i en kald og fuktig celle med steinvegger og et blafrende stearinlys. Her skriver Hauge salmen «Jeg er hos Gud i nåde» – som også står i dagens salmebok. Så synger han den for sin cellekamerat. Fengselet stanser ikke Hauge. Vel ute igjen starter triumfferden sørover.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.