Vi har akkurat vært gjennom en skjellsettende pandemi. Ikke før vi rakk å trekke pusten, angrep Russland Ukraina. Korona og krig har gitt oss en prisvekst vi ikke har sett på 35 år. Det er tøft for næringslivet, det er tøft for landbruket og det er tøft for forbrukerne. Det er grunnen til at Høyre foreslo å dempe den prisveksten på mat som jordbruksoppgjøret la opp til. Dette er Felleskjøpets Sveinung Svebestad kritisk til i innlegg i DN 14. september.

Høyre støttet altså en rekordoverføring til bøndene på nesten ti milliarder kroner, men ønsket å dempe prisveksten i butikk med én milliard for 2022 for å skjerme forbrukerne noe.

Potensialet for økt verdiskaping basert på jordbruksressursene i Norge er stort. Vi kan utnytte ressursene våre mye bedre enn vi gjør i dag. Det enkle, og dessverre litt for vanlige svaret fra regjeringen og deler av landbruket er «øk matvareprisene». Utfordringene med det for vanlige folk er åpenbare.

I tillegg øker grensehandelen. For selv om enkelte norske matvarer er billige når man holder dem opp mot det generelle kostnadsnivået i Norge, er de dyre sammenlignet med de fleste andre land.

Utfordringen blir dermed å skape større inntekter for bonden uten å drive forbrukerne ut på grensehandel. Det får de ikke hjelp av regjeringen til, åpenbart ei heller Felleskjøpet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.