Dagens Næringsliv har i den senere tid hatt en rekke viktige og gode oppslag om reelt eierskap. Det registeret som nå er i ferd med å etableres i Brønnøysundregistrene, vil være til begrenset hjelp for rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven.

Registeret påfører rapporteringspliktige ytterligere arbeidsoppgaver på et utilstrekkelig, rettslig grunnlag. Det skyldes blant annet at lov om register over reelle rettighetshavere ( «registerloven») med forskrifter, har en annen definisjon av hvem som skal regnes som reell rettighetshaver, enn hvitvaskingsloven.

Det er behov for klargjøring fra Finansdepartementet.

Det kan nevnes at dette registeret ikke direkte berører spørsmålet om eierskap til fast eiendom, som har vært gjenstand for flere oppslag i DN.

Intensjonen i EU-direktivene som pålegger Norge og resten av EU å etablere et register over reelt eierskap, er at registeret skal være et sentralt verktøy i kampen mot hvitvasking og terrorfinansiering. Det er positivt at det nå arbeides med å få på plass et register.

Det fremstår imidlertid som underlig at regjeringen selv ikke fant å kunne prioritere cirka 23 millioner kroner til etablering av helt sentrale deler av registeret i statsbudsjettet, syv år etter det ble innført krav om et slikt register i EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv.

Registerloven er i utgangspunktet problematisk. Hvitvaskingsloven fastsetter kriterier for identifisering av reelle rettighetshavere, som vil medføre at rapporteringspliktige ofte vil identifisere flere reelle rettighetshavere enn det som følger av registerloven med forskrifter.

De ulike kriteriene vil medføre at en person kan være reell rettighetshaver ved indirekte eierskap eller kontroll etter hvitvaskingsloven § 14, men ikke etter av registerloven. Det skyldes både ulik beregning av indirekte eierskap og kontroll, og at hvitvaskingsloven også inneholder en forpliktelse til å konsolidere familiemedlemmers eierskaps- og kontrollinteresser.

Registerloven krever at avvik som oppdages i forbindelse med undersøkelser etter hvitvaskingsloven og opplysningene i registeret, skal rapporteres.

Det er understreket i forarbeidene til loven at det ikke er godt nok å legge registerets opplysninger til grunn ved vurderingen av hvem som er reell eier. Lovgiver slår fast at registeret ikke kan anses som tilstrekkelig troverdig til det.

Det vil dermed for banker og forsikringsselskaper bare være en av flere kilder som sjekkes i forbindelse med kundetiltak og andre undersøkelser. Hvilke avvik som skal rapporteres, og hvordan de skal behandles, sier lov eller forskrift ingenting om.

Med to forskjellige definisjoner og plikter for banker og forsikringsselskaper etter hvitvaskingsloven, som etter omstendighetene går vesentlig ut over registerlovens krav til eieropplysninger, kan det stilles spørsmål ved om rapporteringspliktige her kan ende opp med en ytterligere, administrativ byrde som ikke har særlig effekt i arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering.

Det er også andre forhold ved et slikt register som skaper utfordringer i relasjon til øvrige forpliktelser i hvitvaskingsloven og annet regelverk. Forskriften har blant annet bestemmelser som kan bryte med det såkalte avsløringsforbudet i hvitvaskingsloven, og taushetsplikten finansforetak er pålagt etter finansforetaksloven.

Finans Norge ønsker et godt register for reelt eierskap. Det vil si et register med høy grad av troverdighet. Da vil opplysningene i mange tilfelle kunne brukes direkte og ha stor nytteverdi. Det kan man ikke nå (fra 1. januar), og heller ikke i fremtiden med dagens regulering. Men vi har respekt for at dette ikke er en enkelt oppgave. Flere land har utfordringer når det gjelder etableringen av slike registre.

En nylig avsagt dom i ECJ – EU Domstolen – slår fast at et register som inneholder denne typen personopplysninger ikke kan være helt åpent for allmennheten. Dommen har ført til at lignende registre nå er blitt stengt i Nederland og Luxembourg. Avgjørelsen er blitt møtt med kritikk, fordi den kan bidra til å svekke mulighetene for å avdekke skjult eierskap og kriminalitet. Det er for tidlig å fastslå de langsiktige konsekvenser av denne avgjørelsen.

Spørsmålene reist over krever etter Finans Norges oppfatning nye vurderinger og avklaringer fra Finansdepartementet raskt. Det er nå en risiko for at registeret skaper mye ekstra arbeid og gir liten eller ingen merverdi i rapporteringspliktiges arbeid med å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering, samt rapportere om mistenkelige forhold til Økokrim.

Lov om register over reelle rettighetshavere har en annen definisjon av hvem som skal regnes som reell rettighetshaver enn hvitvaskingsloven

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.