«Norge bør ta en lederrolle på hydrogen, og vi har alle forutsetninger for å få det til», uttalte NHO-leder Ole Erik Almlid da NHO og LO fremla sitt forslag til norsk hydrogenstrategi forrige uke. Det er en flott ambisjon, fordi hydrogen er helt avgjørende for å få ned utslippstallene raskt.
Han har rett. Norge trekker nok en gang gullkortet. Vi har alle muligheter til å lede an og skape et hydrogeneventyr som trekker veksler på våre erfaringer fra oljeeventyret.
Men rapportens forslag til hvordan vi skal komme dit lener seg tungt på subsidier og virkemiddelapparat. «En vellykket norsk hydrogensatsing avhenger av aktiv tilrettelegging og risikoavlastning fra norske myndigheter, og et godt offentlig-privat samarbeid», heter det i rapporten.
Hydrogen har enormt potensial som ren og bærekraftig energikilde. Hydrogen kan spille en helt sentral rolle i overgangen til et lavutslippssamfunn. I en renere og mer fornybar energimiks, bør hydrogen utgjøre en betydelig del av kakediagrammet. Men vi må satse nå.
Her i Norge har vi rike tradisjoner for hydrogenteknologi, helt tilbake til Sam Eydes tid for mer enn 100 år siden. Likevel har hydrogenøkonomien aldri tatt av. Trolig har vi tidligere manglet kunnskap om skadeeffektene av andre energikilder, og samtidig lent oss tungt på våre rike olje- og gassressurser.
Men nå har vi altså satt oss i en situasjon hvor verden står overfor kritisk energiunderskudd. Det er heller ikke lenge til det vil bli svært kostbart, om ikke ulovlig, for industriaktører å slippe ut CO2 på det nivået vi gjør dag.
Nye løsninger og ny teknologi tvinger seg frem, og det mangler ikke på gode intensjoner i virkemiddelapparatet.
Den typen teknologiske kvantesprang som her kreves, kan likevel ikke bare løses med subsidier.
Man tar seg i å savne større utålmodighet og mer risikovillige investeringer for å få opp farten i dette avgjørende energiskiftet. For å skape levedyktige løsninger trenger vi en solid dose vilje fra industrielt hold til å oppnå konkurransekraft og lønnsomhet på et tidligere tidspunkt i selskapenes utvikling. Investerings- og risikoviljen må økes.
Det aller viktigste bidraget til å kutte utslippene raskere, er at terskelverdien for å investere i miljøteknologi senkes.
Målet for en ny, norsk hydrogenstrategi må være at vi med tiden klarer å redusere kostnadene og øke effektiviteten til hydrogenløsninger slik at de raskt kan konkurrere på markedet, uten behov for omfattende subsidier.
Virkemiddelapparatet er absolutt avgjørende, og godt egnet for såkornfasen i et selskap når man fremdeles er i studie- og forskningsfasen. Det er mellomfasen, den kostbare piloteringsfasen, som er akilleshælen. Et foregangseksempel her er Climit, som er det nasjonale samarbeidsprogrammet mellom Norges forskningsråd og Gassnova for forskning og utvikling av teknologi for CO2-håndtering.
For oss i Hydrogen Mem-Tech gjorde programmet det mulig å sette opp en pilot hos Equinor på Tjeldbergodden. Uten slik utviklingsstøtte måtte vi sannsynligvis gått til utlandet for å søke samarbeid på dette stadiet.
Piloteringsfasen er kostbar, og det er her det kreves mer risiko- og investeringsvilje enn hva et velment virkemiddelapparat alene kan løse.
Vi opplevde sterk overvekt av investorinteresse fra utlandet da vi lukket vår forrige emisjonsrunde i fjor, med utgangspunkt i mer eller mindre markedsklar teknologi. Dette illustrerer noe av utfordringen. Skal vi utvikle norske pionerer innenfor hydrogenteknologi må også risikovillig, norsk kapital kjenne sin besøkelsestid.
Virkemiddelapparatet kan fore en gryende hydrogensektor med knaskegulrøtter, men det er de store industriaktørene selv som må dra lasset. De må vise lederskap og ta en aktiv rolle i den krevende forsknings- og utviklingsdugnaden som trengs for å få opp farten.
Teknologien for å rense norsk naturgass finnes, og vi har alle forutsetninger for å lykkes, men vi må opp på hesteryggen nå. Ellers risikerer vi at dette racet ledes an av andre.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.