Arkitekt Charlotte Helleland formidler i innlegget «Bra med by til fjells» at hun er positiv til etablering av nye fjellbyer i Norge (DN 23. februar). Synspunktet mitt er et annet.

Fjellbyer er inntektsbringende for fire parter: Grunneiere som selger tomter, utbyggere, kommuner og investorer. Utover det kan tapene bli mange, sett fra et natur- og friluftsperspektiv.

Jeg har selv sett Beitostølen forvandles til en fjellandsby med dyre, høystandard hytter. Utviklingen har medført mange endringer.

Der etablerte hytteeiere ofte reiser til fjells for å oppleve roen på en familiehytte og ta skiturer innover fjellheimen, har mange av de nyankomne andre interesser. Flertallet av dem reiser til fjells for å stå slalåm.

Beitostølen markedsføres i dag som et aktivitetssted og tilbyder av tomter til store høystandardhytter. Dette til forskjell fra roen og den enklere hyttestandarden som preget området før.

Der fjellheimen tidligere lå uberørt med fine turstier, lages det nå hvert år nye sår i naturen. Det siste i form av en terrengsykkelløype. Løypen gjør at syklister nå også sykler videre opp på fjelltopper, via stier som før var forbeholdt turgåere.

Et annet nytt moment er støy til fjells. Som når lederne for en sommerskole for barn på Beitostølen, tar med seg megahøyttalere til fjells og setter på musikk som er så høy at det runger i fjellheimen, flere kilometer lenger inn.

All aktiviteten, støyen og tettheten av hytter som fjellbyer kan medføre, vil lett kunne påvirke dem som reiser til fjells for å søke stillhet og ro. Hytteturen mister fort mening når man opplever å ha både renere luft og mer stillhet hjemme enn på hytta.

Flere fjellkommuner har både turisme og landbruk som hovednæring. Det gjør at mange av dagens høystandardhytter ligger i gode beiteområder. Sommerbeite til sauer og geiter reduseres for hvert hyttefelt som legges ut for salg.

Helleland omtaler fjellandsbyer som et sted der folk kan bo, jobbe og feriere, kort eller lang tid. Det er den positive siden av livsstilen, som mange av oss setter pris på. Men livsformen har også en miljømessig side der man kan spørre: Hva skal folk med to boliger, en i byen og en til fjells?

Både privatboligen og høystandardhytten har ofte helårs oppvarming, til tross for at hytta det meste av året står tom. Begge boligene trenger også jevnlig vedlikehold, og hytta vinterbrøyting frem til døren.

Der de fleste familiehytter tidligere bare ble brukt i ferier, reiser mange i dag også opp i helgene. Det medfører mye biltrafikk, til og fra hytta, i form av miljøbelastning. Det er ikke elbilen hytteeiere tar med til fjells.

Ifølge Valdresmagasinet skal det nå gjøres en omfattende utbygging av Beitostølen sentrum. Fra 2019 til 2025 skal det bygges 200 leiligheter, et nytt næringsbygg og parkeringsplasser for rundt 700 biler under bakkeplan. Byggherre for utbyggingen er Beitostølen Invest as.

Plantegningen viser at det blant annet skal settes opp rundt femten blokker på fem etasjer.

Utbygger og investorer gleder seg, ifølge artikkelen, over at Øystre Slidre og fylkeskommunen sa ja til utbyggingen av Beitostølen sentrum.

Politikerne i fjellbygda har her kun tatt avgjørelsen ut ifra ønske om sysselsetting og flest mulig tilreisende som kan bidra til inntekter. Men avgjørelsen skulle ikke bare baseres på Beitostølen som turistdestinasjon. Det finnes andre og langt viktigere ting å vektlegge, som å ta vare på fjellheimen, stillheten og den rene luften.

Beitostølen var opprinnelig en setergrend som ble brukt til sommerbeite for dyrene. Hva kan gjøres for å stanse ødeleggelsen av all den vakre naturen?

Spørsmålet gjelder ikke bare her, men alle fjellområder som er omgjort til vintersportssteder.

Den norske fjellheimen er unik, noe vi må verne og beskytte, i likhet med dyrene som beiter der.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Norsk hytteliv unikt i verden: – Hytta er som et familiemedlem
På 30 kvadratmeter i Orkanger er tre generasjoner samlet i harmoni. – Vi lever helt annerledes her oppe, sier Elisabeth Løhre (38). Men norsk hyttekultur kan by på mye friksjon, viser forskning.
02:26
Publisert: