Se for deg at prisen for hyttetomta di skal inkludere kostnaden ved å erstatte den naturen som blir ødelagt. Da kan det bli fryktelig dyrt å bli hytteeier. Ved å bygge i områder der naturen allerede er ødelagt, kan det gjøres billigere, både for naturen og lommeboka.
Naturen er under press. Både utbyggere, politikere og vanlige folk har fått opp øynene for at natur- og klimakrisa er to sider av samme sak, og at vi må stoppe tap av natur. Nå snakkes det om naturpositive prosjekter.
Et forslag er å etablere en naturavgift som utbyggere skal betale for å kompensere det som blir ødelagt. Ideen er at penger skal omsettes i å lage ny natur tilsvarende den som går tapt. Hva blir da den nye prisen på ei hytte?
Statistisk sentralbyrå har beregnet at det går med i gjennomsnitt fire dekar natur for å bygge ei hytte, inkludert selve byggetomta, parkering og andel av veg.
Dette ikke nødvendigvis er en god idé, av flere grunner:
Hvordan sette prisen? Hva koster ei myr? Og hva skal utbygger betale for bekken som kom i vegen for parkeringsplassen?
Vil en naturavgift føre til at mindre natur blir ødelagt?
En tiur som mister spillplassen sin i furuskogen trenger ikke cash. Myra som dreneres blir ikke blautere av at noen betaler penger.
Hva med kvaliteten på den nye naturen? Er det virkelig mulig å lage natur med like god kvalitet som den som bygges ned?
Verken spillplasser eller intakt torv er hyllevare som kan kjøpes inn til fastpris.
Å bygge ned natur har alltid en negativ effekt, enten det er snakk om hytter, veier eller vindmøller. Et forslag som stadig oftere dukker opp, er å kompensere nye naturinngrep ved å reparere et allerede ødelagt område. Men er det mulig å kompensere naturødeleggelse med restaurering så det blir rettferdig for naturen?
Det tar en ettermiddag å grave ut ei hyttetomt, men 1000 år å bygge opp ny torv i ei myr.
Dessuten er slett ikke sikkert at det restaurerte arealet får tilsvarende kvalitet, og at tiuren faktisk blir fornøyd med resultatet. Å argumentere med at nedbygging av natur kan erstattes med restaurering av «tilsvarende natur» er rett og slett å spille russisk rulett med de urørte naturområdene.
Det er stor risiko for at en kompensasjonsordning blir et tapsprosjekt både for hytteeiere, utbyggere og naturen.
Løsningen er å bygge nytt der naturen allerede er forringet. La oss bruke hytter som eksempel. Moderne hyttefelt er brutale naturinngrep. Skogen hogges, myrer dreneres, det planeres og fylles opp med pukk og stein. I standard hyttefelt er det lite opprinnelig natur igjen mellom fyllingene og de grønne plenflekkene.
Slike utbygginger kan åpenbart aldri bli naturpositive, selv ikke med elbil-lader, villmarkspanel eller torvtak.
Jokeren for å bygge naturpositivt er områder som allerede er ødelagt, som tomme steinbrudd, nedlagte pelsdyrfarmer eller gamle industriområder. Det finnes slike forringede arealer over hele landet, ikke minst i distriktene der de fleste hyttene planlegges. For å få det til, må kommunene kartlegge hvor det finnes slike områder, som en del av arbeidet med arealplanene.
Det må tenkes nytt om arealbruk – og gjenbruk av areal.
Dette er et naturpositivt kinderegg:
- Naturområdene får ligge i fred.
Når hytter ikke lenger bygges ute i naturen bevares leveområder for planter og dyr, og naturen kan oppleves og nytes av lokalbefolkning og hytteeiere. I framtida kan ikke kommunene tillate at det bygges i naturområder.
- Oppgradering av ødelagte områder.
Utvikling av hytteområder er et perfekt utgangspunkt for å ruste opp slitne og utrivelige arealer i lokalmiljøet. Utbyggerne kan plassere hyttene på tomta, og mellom bygningene og infrastrukturen kan det etableres ny natur med lokale trær og blomsterenger, som gir leveområder for fugler og insekter. Den nye naturen får ikke samme kvalitet som urørt natur, men blir mye bedre enn før hyttefeltet.
- Lavere sluttsum.
Nyskapende utbyggere klarer å gjøre dette billigere enn om de skulle bygge ut tradisjonelle hyttefelt. På gamle industritomter og i steinbrudd er hoveddelen av grunnarbeidet unnagjort. Det er allerede vei med god standard helt frem til tomta, og det er bare å plugge seg på strømnettet. Slik infrastruktur utgjør en stor del av kostnadene for nye hytter.
En ekstra bonus ved denne løsningen er at nye hyttefelt plasseres nærmere sentrum i hyttekommunen. Dermed er det enklere for hytteeierne å benytte lokale tilbud og bidra til et mer levende sentrum.
Gjenbruk av allerede ødelagte arealer blir derfor bra for både natur, folk og lokalsamfunn.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.