Denne sommeren la Justis- og beredskapsdepartementet frem sin første oppfølgning av arbeidet med ny rettshjelpslov. Fremover skal regjeringen blant annet følge opp hvilke sakstyper som skal gi rett til advokat på statens regning i fremtidens rettshjelpsordning.
Vi i Jurk mener det er på høy tid at de som utsettes for id-misbruk må få rett til gratis advokatbistand gjennom den offentlige rettshjelpsordningen.
Gjennom vår saksbehandling ser vi en av de store skyggesidene ved dagens digitale identifiseringsløsninger: Det er en ny arena for å utøve vold mot kvinner.
Stadig vekk henvender kvinner seg til oss med store gjeldsproblemer som følge av at en de stolte på har brutt tillitsforholdet og misbrukt deres BankID for å eksempelvis ta opp lån i deres navn eller påføre henne andre økonomiske forpliktelser.
Forskningsprosjektet Samfunnssikkerhet og digitale identiteter (SODI) ved Universitetet i Oslo har sett nærmere på hva som kjennetegner id-tyverisakene som Jurk, Jussbuss og Gatejuristen behandlet i perioden 2015 til 2021. Rapporten viser en klar tendens: Id-misbruk utøves oftest av en nærstående. Rundt 80 prosent av dem som er utsatt for identitetskrenkelse av en nærstående, er kvinner.
Omstendighetene rundt id-misbruket varierer i de sakene vi får inn, men vi ser en rød tråd: Id-misbruket har ofte skjedd som en del av voldsutøvelse mot kvinnen, i en relasjon preget av flere ulike typer vold.
Når kvinnene kontakter oss for bistand, er kreditorene for lengst i gang med å kreve inn penger fra den utsatte. Låneopptakene er jo tatt opp i den utsattes navn. For bankene ser låneavtalene ut til å være signert av den utsatte selv.
Mange av dem som henvender seg til oss i disse sakene kjenner på avmakt og håpløshet. De mangler oversikt over omfanget av det de er blitt utsatt for. De har allerede nok med å håndtere ettervirkningene av å ha levd i en voldelig relasjon. Det å bli tvunget inn i en gjeldsfelle av partneren er svært ødeleggende.
Flere av våre klienter sliter med å få finne seg et eget bosted fordi bankene avviser boliglån på bakgrunn av høy gjeld.
Selv om id-tyveri kan være straffbart, er det ingen automatikk i at bankene sletter låneopptakene av den grunn. Jurk bestrider bankenes krav på vegne av våre klienter. Mange banker velger likevel å opprettholde dem. For mange av kvinnene det gjelder er eneste mulighet å reise sivil sak for domstolene, der de enten krever erstatning fra ekspartneren eller krever at avtalen er ugyldig.
I disse sakene er det som regel vanskelige rettslige vurderinger. For at kvinnene overhodet skal ha mulighet til å hevde sin rett, må de ha hjelp fra en advokat.
Fravær av rettshjelp i disse sakene utgjør derfor et stort rettssikkerhetsproblem. Selv om mange voldsutsatte får oppfølgning fra det ordinære hjelpetilbudet – for eksempel gjennom krisesenter og bistandsadvokat på det offentliges bekostning i relasjon til eventuelle straffesaker, så får de ikke nødvendigvis bistand til å håndtere den sivilrettslige siden av saken som omhandler id-misbruket. De utsatte er i stedet henvist til å betale for advokat fra egen lomme.
Statistikken om klientene som henvender seg til oss i id-tyverisaker viser at de færreste har mulighet til å betale for advokattjenester. 75 prosent av våre klienter som er blitt utsatt for id-misbruk, tjener under 350.000 kroner i året. De er dermed innenfor dagens inntektsgrense for behovsprøvd fri rettshjelp. Men så lenge id-misbruk ikke er en sakstype som er omfattet av rettshjelpsloven, er disse kvinnene enten overlatt til seg selv eller fullstendig prisgitt rettshjelpstilbud som id-juristen og Jurk.
Dagens ordning gir ikke et tilstrekkelig vern til de voldsutsatte kvinnene. Vi ser at for dem det gjelder er det ikke alltid nok å varsle om volden for å få hjelp og videre oppfølging. I stedet ender mange opp med stor gjeld uten mulighet til å hevde sin rett.
Dagens ordning kommer svindleren til gode, noe som klart er uholdbart. Det er på høy tid at regjeringen inkluderer id-misbrukssaker i fri rettshjelpsordningen!
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.