Dagens Næringsliv brakte 16. januar et kritisk oppslag vedrørende et brev av 6. august i fjor fra undertegnede til norske strålevernmyndigheter. Brevet var stilet til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM) og Arbeidstilsynet, og gjaldt brosjyrer fra etatene som informerte om strålevern.
Bakgrunnen for mitt brev var at et større antall – faktisk et stort flertall ifølge flere tellinger – fagfellevurderte artikler i anerkjente vitenskapelige tidsskrift påviser mulige helseskader fra mikrobølger under de grenseverdier som brosjyrene hevder er sikre. Myndighetene baserer reguleringer og veiledning på at vevsoppvarming er eneste mulige skadevei, uten å opplyse om at det foreligger seriøs forskning som finner skader og farlige virkningsmekanismer ved stråling som er langt svakere.
I brevet påpekes at det å underkommunisere at kunnskapsstatus ikke er så entydig som brosjyrene gir inntrykk av, potensielt kan lede til informasjonsansvar overfor personer som påføres skade etter å ha innrettet seg i tillit til myndighetenes veiledning.
Som jurist har jeg selvsagt ikke mulighet for å ta selvstendig stilling til de komplekse fysisk-biologiske spørsmål slik stråling reiser. Men enhver som setter seg inn i feltet, vil raskt registrere at et stort antall studier viser biologiske effekter ved svak eksponering.
De bekymringer som dette ledsager kan med andre ord ikke avfeies som useriøse konspirasjoner.
I DN gjøres det et poeng av at det ikke ble vist til en klient i brevet. Det fremgår imidlertid ikke av oppslaget at det ikke ble fremmet krav på vegne av noen klient. Dette poenget ble også fremhevet i svaret fra DSA, som nå går ut med kritikk.
Undertegnede har i annen kommunikasjon med strålevernmyndighetene tilkjennegitt hvilke klienter som representeres i ulike saker. Men denne henvendelsen var en oppfordring til myndighetene om å nyansere informasjonen som gis til offentligheten, for å ivareta forvalteransvaret disse myndighetene har.
Henvendelsen henger således sammen med konkrete oppdrag for klienter som DSA allerede kjenner til at jeg arbeider for, men uten at det ble fremmet krav på vegne av noen klient.
Det er ellers egnet til å overraske at DN synes det er merkelig at brevet viser til de eneste bøkene som finnes med oppdatert informasjon på norsk. Det er korrekt at forfatter, oversetter og/eller medredaktør av flere av bøkene er vår klient, men det ugyldiggjør ikke forskningen fra dem som er oversatt eller som det vises til i disse rikholdige kildene.
Ettersom det i oppslaget også gjøres et poeng av at våre klienter betaler for våre tjenester, opplyses at jeg ikke mottar vederlag for denne oppfølgingen.
Det DN burde vært mer opptatt av enn representasjonsforhold, er at DSA og NKOM fastholder – Arbeidstilsynet har ikke svart – at de er berettiget til å tilbakeholde informasjon om det reelle risikobildet som fremkommer dersom det tas hensyn til den samlede forskning på feltet.
Jeg er ikke ute etter å «ta» hverken strålevernmyndigheter, nettselskap eller andre involverte som gjør en viktig jobb for samfunnet. Målsetningen med henvendelsen var å bidra til et ansvarlig samarbeid for å sikre en forsvarlig forvaltning, og at de som opplever helseplager ved eksponering under nasjonale grenseverdier blir tatt på alvor.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.