DNs Bård Bjerkholt har 22. oktober en kommentar som påpeker at arbeidsplasser knyttet til ulønnsom virksomhet ikke er en velsignelse, men en kostnad.
Et av utgangspunktene for Bjerkholts kommentar er et medieoppslag om store sysselsettingsmuligheter ved mulig produksjon av fundamenter til flytende havvindmøller i en dokk i et steinbrudd på Jelsa i Ryfylke.
Bjerkholt karakteriserer dette som manisk insistering på ulønnsomme arbeidsplasser samtidig som en har store udekkede arbeidskraftbehov i både offentlig sektor og i lønnsomme private næringer.
Det er helt korrekt at arbeidsplasser knyttet til ulønnsom virksomhet er en kostnad, i hvert fall i det korte løp. Men bildet endrer seg dersom aktiviteten er så kompleks at den ikke like gjerne kan utføres med skjeer. Komplekse aktiviteter kan nemlig gi læringseffekter.
Læringsprosesser fra petroleumsvirksomheten er noe vi har sett nærmere på i Norce, med finansiering fra Olje- og energidepartementet (OED). Ett delprosjekt forklarer næringens sterke spillovereffekter med at norskbasert petroleumsvirksomhet kan karakteriseres som «en lønnsom eksportnæring med komplekse, kontinuerlig høye innkjøp med aktivt innovasjonssamarbeid og høyt nasjonalt innhold».
Havvind vil aldri kunne oppnå samme høye lønnsomhet som oljen. Men havvind kan også bli en «velsignelse» dersom en oppnår:
- normal lønnsomhet i kraftproduksjonen
- eksport som reduserer avhengighet av innenlandsk etterspørsel
- høy etterspørsel etter komplekse varer/tjenester
- aktivt innovasjonssamarbeid mellom kunder, leverandører og forskning
- oppbygging av en nasjonal leverandørnæring.
Prosjektet på Jelsa tar tak i den dokumenterte mangelen på gode fasiliteter for produksjon og sammenstilling av fundamenter til flytende havvind, jf. Norsk Industri sin store gjennomgang av leverandørkjedene til havvind.
Et vellykket prosjekt på Jelsa vil kunne være et bidrag til det nødvendige arbeidet med få ned kostnadene innen havvind.
Et annet delprosjekt i OED-prosjektet ser på kanaler for spredning av petroleumsrelatert kunnskap og ressurser. Én viktig kanal er petroleumsrelaterte selskap som diversifiserer virksomheten mot nye markeder alene eller sammen med strategiske partnere.
DNs kommentator har tydeligvis ikke lagt merke til hvem som vurderer havvindaktivitet på Jelsa: Det er snakk om det store logistikkselskapet NorSea Group, som med etablering i februar 1965 har æren av å ha kickstartet det som ble norsk oljeleverandørindustri.
Ved etableringen i 1965 var Norsea et eksempel på hvordan norske redere – Bergen-baserte Grieg, Oslo-baserte Staubo og Stavanger-baserte Smedvig – diversifiserte inn i olje. I 2021 er Norsea et eksempel på hvordan oljeleverandører diversifiserer sin virksomhet sammen med strategiske partnere, i dette tilfellet shippinggiganten Wilhelmsen.
Det aktuelle prosjektet er også et eksempel på gjenbruk av realkapital fra andre næringer: Steinbruddet som i dag eies av sementselskapet Heidelberg ble etablert i 1987 som en spin-off fra Ulla-Førre-utbyggingene.
Dersom prosjektet på Jelsa lykkes med å gi læring som kan få ned kostnadene innen havvind på norsk sokkel, vil Norge ha nok et eksempel på hvordan nye, lønnsomme næringer vokser frem på ryggen av eksisterende.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.