Prisveksten har gitt opphav til en del debatt. Et sentralt spørsmål er hvor mye som skyldes innenlandske forhold, noe som har betydning for hva vi kan gjøre med saken.
Strømprisene har fått aller mest oppmerksomhet, men mange priser økte i fjor. Utenom energivarer økte prisene på norskproduserte varer i KPI 5,6 prosent, mens prisene på importerte varer steg 4,0 prosent.
Man skulle tro det betyr at mye av prisveksten skyldes innenlandske forhold, men så enkelt er det ikke. Prisene på norskproduserte varer øker dels fordi innsatsvarene i produksjonen blir dyrere, og dels fordi prisene på de ferdige varene bestemmes i et internasjonalt marked.
Priser på det som selges i Norge kan deles i to: priser på de varene og tjenestene vi importerer, og prisene på det vi produserer i Norge. Begge økte mye i 2022.
I nasjonalregnskapet anslås den samlede produksjonen i Norge i fjor til vel 8750 milliarder kroner. Men mye av denne produksjonen er innsatsvarer som brukes videre i annen produksjon:
- Fiskerens fangst leveres til næringsmiddelindustrien før den leveres som ferdigmat til husholdningene.
- Underveis i prosessen har kraftverk levert strøm til kjølelager.
- Transportfirma har fraktet fisken.
- Handelsnæringen har stått for salget i butikken.
Trekker vi fra all den produksjonen som ble brukt opp som produktinnsats på de ulike trinnene i kjeden, står vi igjen med den rene verdiskapingen – brutto nasjonalproduktet (bnp). Det er beregnet til knapt 5150 milliarder kroner i 2022, før moms og andre avgifter eller subsidier kommer til.
Det er mest oppmerksomhet om hvor mye prisene har økt på siste trinn i kjeden, altså prisen på konsum, på investeringer, og på eksport.
Prisveksten på produktinnsatsen underveis i kjeden bryr vi oss stort sett bare om dersom prisen på sluttproduktet endres.
I nasjonalregnskapet kan prisveksten gjennom kjeden måles. Den summeres opp som prisen på bruttoproduktet, eller på verdiskapingen, om man vil. For Fastlands-Norge økte prisen på bruttoproduktet med 4,5 prosent fra 2021 til 2022. Prisveksten på importen pluss prisveksten på bruttoproduktet utgjør den samlede prisveksten på de varene og tjenestene vi hadde tilgang på i norsk økonomi i fjor.
Og så kommer vi til poenget: Prisveksten kan deles opp på ulike næringer, og da ser vi hvor mye ulike deler av økonomien bidro til dyrtiden.
- De konkurranseutsatte næringene følger i stor grad prisene som bestemmes på verdensmarkedet. Hvis utenlandske kjøpere vil betale mer for laksen, vil produsenten også kreve mer betalt for å selge den samme fisken her hjemme.
- De skjermede næringene setter derimot prisene for å få dekket kostnadene. Når strømmen blir dyrere, vil bakeren ta mer betalt for bollene, for å kompensere for den høye strømregningen.
Og tallene for 2022 viser et slikt bilde: Den innenlandske prisstigningen var vesentlig høyere i konkurranseutsatte næringer enn i skjermede – og aller høyest innen kraftproduksjon.
Prisen på bruttoproduktet i skjermede næringer økte med 1,3 prosent i 2022. Prisene på varer og tjenester som leveres fra skjermet sektor har imidlertid økt mer, men det skyldes overvelting av priser: Produktinnsatsen er blitt dyrere.
Importerte innsatsvarer er blitt dyrere, leveranser fra konkurranseutsatt sektor er blitt dyrere, og ikke minst har strøm blitt dyrere. Denne kostnadsveksten veltes videre til neste ledd i verdikjeden. Sammen med prisvekst på importvarer og prisvekst i k-sektor, ble sluttresultatet en oppgang i KPI på 5,8 prosent.
SSB anslo i mars i fjor at KPI ville stige med 3,3 prosent i 2022. Prognosebommen ble dermed hele 2,5 prosentpoeng. Det meste skyldes at strømpriser og importpriser økte mer enn ventet.
I mars i fjor indikerte terminmarkedet at strømprisene ville forbli nær uendret, men de økte i stedet bratt. De uforutsett høye strømprisene trakk ifølge den makroøkonomiske modellen Kvarts inflasjonen opp 0,9 prosentpoeng. Det inkluderer både direkte og indirekte effekter av høyere strømpriser.
Prisene på importerte konsumindustrivarer, som inkluderer for eksempel matvarer, trevirke, bildekk og møbler, økte 15 prosent, nær ti prosentpoeng mer enn lagt til grunn i mars i fjor. De uforutsett høye importprisene på konsumindustrivarer trakk ifølge Kvarts veksten i KPI opp 1,4 prosentpoeng.
Samlet bidro de uforutsette høye prisene på strøm og konsumindustrivarer til å trekke opp inflasjonen med 2,4 prosentpoeng, tilsvarende nesten hele prognosebommen på 2,5 prosentpoeng.
Prisveksten i Norge i fjor skyldtes altså i all hovedsak utenlandske forhold. Importprisene økte, priser på verdensmarkedet trakk opp prisene på produktene fra konkurranseutsatt sektor, og strømprisene økte som følge av energikrisen i Europa.
Innenlandske forhold spilte mindre rolle.
Synspunktene i dette innlegget representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Statistisk sentralbyrå.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.