Etter to kronikker og et storslått intervju med lite fag og mye personkritikk – det er vel nær ti økonomer som får gjennomgå – forsøker Marcus Hagedorn i DN 6. februar omsider å bidra med noe faglig. Det er bra. Men her var det da ikke så mye å rope høyt for?
Så vidt jeg skjønner, mener Hagedorn at økonomer legger for mye vekt på Phillips kurveargumentasjon når de skal forklare inflasjon. Dette er en type argumentasjon som knytter inflasjon mekanisk til arbeidsledighet. Skal du få inflasjonen ned, må ledigheten opp. Lurer du på hvordan for eksempel finanspolitikken påvirker inflasjon, så beregner du først dens effekt på ledighet og ganger denne med sammenhengen mellom ledighet og inflasjon.
Hvis dette er hva Hagedorn hisser seg opp over, har jeg en viss forståelse. Mekaniske resonnement som dette, gjerne basert på historiske samvariasjoner i data over perioder med store underliggende endringer i økonomien, er oppriktig irriterende.
Hagedorn synes å tillegge meg et slikt syn. Det har jeg virkelig ikke.
Mange andre forhold enn ledighet påvirker inflasjon og hvordan finanspolitikk påvirker inflasjon. Bare for å gjenta meg selv fra tidligere innlegg: tilstanden i økonomien og hva staten bruker penger på, vil ha mye å si. Derfor er det naivt å tro det finnes ett estimat som oppsummerer effekten av økt offentlig pengebruk (ekspansiv finanspolitikk) på inflasjon.
Slik jeg skjønner Hagedorn, mener han at offentlig pengebruk nå vil skape inflasjon uavhengig av hva som skjer med ledigheten. Og effekten kan være stor fordi bedrifter justerer prisene sine oftere når tilstanden i økonomien preges av høy inflasjon. Begge deler høres plausibelt ut for meg. Og jeg skjønner ikke helt at noen har påstått noe veldig annet.
Sammenhengen mellom bedrifters prissetting og inflasjon er godt kjent for alle makroøkonomer. Et av de beste forskningsarbeidene som dokumenterer denne typen mønstre er faktisk fra Norge, skrevet av Fredrik Wulfsberg ved Oslomet og publisert i en ledende internasjonal journal for makroøkonomi. Med data fra 1970-tallet til tidlig 2000-tallet dokumenterer Wulfsberg hvordan priser justeres hyppigere i perioder med høy inflasjon.
I et nystartet forskningsprosjekt er vi en gruppe som samarbeider med Wulfsberg om å videreføre denne studien helt frem til 2022. Foreløpige resultater tyder på at mønsteret gjentar seg: Mens inflasjonen nylig har tatt av i Norge, har prissettingsfrekvensen økt også. Ikke overraskende.
Men alt dette betyr ikke at arbeidsledighet, eller knapphet på ressurser generelt aldri har effekt på inflasjon. Helt elementær økonomi tilsier at økt knapphet, relativt til etterspørsel, trekker i retning av prisvekst. Er man i tvil om praktisk relevans av denne mekanismen, så er det bare å sjekke strømprisen. Jeg vet jo ikke helt, men jeg kan liksom ikke forstå at Hagedorn skulle være uenig i dette.
Hagedorn konkluderer med at staten bør dele ut penger til folk for å kompensere for den reduserte kjøpekraften inflasjonen skaper. For meg oppsummerer dette hvor farlig det er å spore diskusjoner om finanspolitikk, som er så sammensatt, inn på et enkelt spor om inflasjon. Gjeldende estimater anslår et dødvektstap av skattlegging mellom 20 og 60 prosent. Det betyr at for hver tusenlapp staten deler ut, taper samfunnet 200–600 kroner siden tusenlappen må betales med økte, vridende skatter før eller senere.
Å foreslå denne typen utdeling av tusenlapper uten å regne litt på dødvektstapet involvert, virker mer politisk enn økonomifaglig for meg. Skal man kompensere nordmenn for inflasjon, virker det langt mer effektivt å kutte i vridende skatter, gjerne med en fordelingsmessig profil dersom man er mest bekymret for lavinntektsgrupper.
Det er vanskelig å forstå hva Hagedorn og DN har tenkt når de har kjørt denne saken. Så mye idiotkarakteristikker med så lite faglig substans. Personlig er jeg lei av hele greia. Temaet er viktig, formen er slitsom. Og jeg bekymrer meg for hva dette gjør med folks inntrykk av økonomifaget og hva det gjør med yngre kollegers vilje til å bidra i offentlig fagdebatt.
Det siste plager kanskje ikke Hagedorn, men det bør være et tankekors for DN.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.