I sitt tilsvar i DN 27. mars anklager Kari Elisabeth Kaski meg for en feilslutning om fritaksmetoden. Det er vanskelig å forstå. Mine synspunkter bunnet i anbefalinger fra et enstemmig ekspertutvalg. Ingen bestrider at det er tilbakeholdte overskudd i selskapssektoren, men disse kan ikke uten videre tilordnes eierne som personlig inntekt, slik det gjøres i SSB-rapportene Kaski viser til.
Torvik-utvalget har også adressert dette. Utvalget er tydelig på at tilbakeholdte overskudd ikke er midler som står til eiers private disposisjon, og at den potensielle skatten ikke er skatt som er beregnet og kommer til forfall.
Aksjene kan endres i verdi, og faktisk skatt ved uttak kan bli både lavere og høyere.
I likhet med utvalget mener jeg at innstramninger i fritaksmetoden ikke er veien å gå. Både fordi utsettelse av skatt gjennom tilbakeholdte overskudd i selskapssektoren ikke forutsetter bruk av fritaksmetoden, og fordi andre tiltak kan være mer målrettede.
Nå virker det heldigvis som om Kaski heller ikke ønsker å skrote hele fritaksmetoden. Det er bra. Kaski antyder en skatt på transaksjoner som er omfattet av fritaksmetoden, eller en økning av den såkalte «treprosentregelen» som sier at tre prosent av utbytte mellom selskap skal tas med som ordinær skattepliktig inntekt. Sistnevnte er også foreslått av utvalget, som ønsker å øke denne sjablongregelen til fem prosent. NHO stiller seg heller ikke avvisende til en slik løsning.
NHO er åpen for å diskutere alle mulige tiltak som sørger for et effektivt og rettferdig skattesystem. Etter vårt syn vil imidlertid fritaksmetoden være en helt sentral del av et slikt skattesystem.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.