Statssekretær Tone Skogen følger 19. mai opp mitt tilsvar i DN (publisert 15. mai), hvor hun ber meg lese lovproposisjonen og utredningen som ligger til grunn for tilrettelagt innhenting. Jeg kan berolige Skogen med at dokumentasjonen er lest, men at den fremdeles på enkelte punkter fremstår som uklar. Dette ble også bekreftet av flere høringsinstanser i forrige runde. Ressursene kunne vært brukt på målrettet kontraterror/-spionasje og ikt-sikkerhet, som vi vet beskytter mot cyberangrep.

Det ser heller ikke ut til at Skogen vil bidra til å oppklare saken ved å svare på mine helt konkrete spørsmål. Som jeg skrev i mitt opprinnelige innlegg 10. mai, er nærmere dokumentasjon av den antatte nytteverdien av tiltaket avgjørende for å kunne foreta en nødvendighets- og forholdsmessighetsvurdering. Vi vet fremdeles ikke nok om effektene av inngrepet. Skogen viser til rapporten «Report of the bulk powers review» fra Storbritannia (2016). Rapporten er detaljert, metodisk godt skrevet og burde i større grad vært brukt som referanse også i norsk dokumentasjon.

Likevel, dersom tilrettelagt innhenting blir innført uten at spørsmålene rundt nytteverdi er tilstrekkelig belyst, risikerer vi å innføre tidenes mest inngripende overvåkningstiltak på ufullstendig kunnskapsgrunnlag. Jeg ønsker at Norge skal forbli en trygg, sikker og demokratisk stat som ivaretar grunnleggende borgerrettigheter og rettsstatsprinsipper. Herunder også kommunikasjonsfriheten.

Jeg skal imidlertid være den første til å revurdere standpunktet dersom objektiv dokumentasjon av nytteverdi oversettes til norske forhold. At andre stater gjør dette, er ikke tilstrekkelig begrunnelse.

Det er på kanten til udemokratisk.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.