Innlegg: Lavere inkassosalærer kan redde flere fra gjeldsfellen

Inkassosalærene bør minst halveres – de rimer ikke med faktiske kostnader i dag. Det er store saker selskapene tjener mest på, og salærsatsene der er mye høyere enn for småkrav.

I dag påløper inkassosalær ved utsendt betalingsoppfordring og så dobling av dette 43 dager senere. Vår erfaring viser at en trinnvis modell med flere påminnelser og lavere salærer gir raskere innfordring og lavere kostnader, skriver Rune Heimstad i innlegget.
I dag påløper inkassosalær ved utsendt betalingsoppfordring og så dobling av dette 43 dager senere. Vår erfaring viser at en trinnvis modell med flere påminnelser og lavere salærer gir raskere innfordring og lavere kostnader, skriver Rune Heimstad i innlegget.Foto: Hampus Lundgren

Dagens inkassolov er fra 1989, med en del større revisjoner underveis. Som en heldigital og forholdsvis ny aktør i bransjen har vi derfor store forventninger til hva den regjeringsoppnevnte arbeidsgruppen kommer med av forslag til endringer i neste uke.

Vår forhåpning er at de som skylder penger får en lavere kostnad uten at det går på bekostning av kredittmekanismene. I tillegg bør det legges til rette for økt innovasjon og konkurranse. Det er mye som har endret seg siden slutten av 80-tallet.

Da dagens lov ble innført for 31 år siden fikk selskapene både krav om å sende varsel om inkasso og forholde seg til maksimale salær satser. Den såkalte inkassosatsen ble sist nedjustert i 2010, og er blitt justert etter konsumprisindeksen hvert år, helt til den ble fastfrosset for ett år siden i påvente av lovarbeidet.

Satsen er blitt justert uten å ta hensyn til fallende produksjonskostnader drevet av digitalisering med økt selvbetjening for skyldnere og automatiske prosesser.

Fair er født digital og vi ser at vår forretningsmodell er bærekraftig selv med en halvering av inkassosalærene.

Det er for oss åpenbart at de faktiske kostnadene for innfordring er mer eller mindre løsrevet fra nivåene i dagens salærmodell. Når arbeidsgruppen fremlegger sine forslag forventer vi derfor at inkassosalærene minst blir halvert, fordi det selv på dette inntektsnivået er mulig å drive lønnsom innfordring av krav.

Tiden for papirutsendelser og store callsentre bør være over.

Det har vært mye oppmerksomhet rundt småkrav der beløpene kan vokse eksponentielt gjennom innfordringsprosessen fra noen kroner til flere tusenlapper. Mange forventer at arbeidsgruppen, hvor også representanter fra bransjen deltar, vil foreslå å gjøre noe med maksimalsatsen for småkrav. Finans Norge har uttalt at «ingen blir overrasket om salærnivået for å inndrive småkrav blir redusert ved ny lovgivning.»

Vi ser ingen grunn til å begrense seg til småkrav når nivåene også er uforholdsmessig høye for store krav.

For et forfalt bolig-, bil- eller forbrukslån på over 250.000 kroner er salærsatsen i dag på opp til 14.000 kroner, og det er de større sakene selskapene tjener mest på.

For å gi et bilde av omfanget: I Norge er det rundt 50.000 inkassosaker relatert til boliglån.

Det er også i denne gruppen man finner dem som sliter mest – det er ikke personer som ved en glipp har glemt å betale en telefonregning eller en bompassering som får privatøkonomien veltet. Selv om det er mer krevende å innfordre større beløp, er det ingen rasjonelle argumenter for at dagens system med en mangedobling av satsen ved såkalte «tunge krav» skal fortsette.

Vi forstår godt at de dominerende aktørene ikke snakker så mye om dette. De har sannsynligvis forstått at den store og negative oppmerksomheten rundt småkrav gjør dette til en tapt sak.

Ved å «ofre» den lille Bukkene Bruse kan kanskje den Store Bukkene Bruse komme seg ubemerket over broen. De store inkassoselskapene kan komme styrket ut av konkurransen hvis myndighetene kun gjør noe med småkravene.

Mens andre bransjer er preget av konkurranse, både på pris og produkt, har inkassoselskapene i mange år levd et beskyttet liv takket være lovverket og muligheten for tvangsinndrivelse gjennom namsmannen. I motsetning til andre tjenesteytende bransjer handler nemlig ikke anbudene om lavest mulige pris, men hvem som klarer å betale oppdragsgiver mest for å få lov til å kreve inn fordringsmassen.

Med nye rammebetingelser tror vi at inkassobransjen vil følge utviklingen vi ser i næringslivet for øvrig med nye forretningsmodeller og plattformer.

Hvis politikerne skal lage en fremtidssikret inkassolov, mener vi også at man i tillegg til salærnivåene, også ser på strukturen. Med dagens modell påløper det inkassosalær ved utsendelse av betalingsoppfordring og en dobling av dette 43 dager senere. Vår erfaring viser at en trinnvis modell med flere påminnelser og lavere salærer per trinn både gir raskere innfordring til glede for oppdragsgiver og lavere kostnader for skyldneren. Kunden gis flere muligheter til å bli oppmerksom på kravet og motivasjon til å betale raskere for å slippe neste steg på salærtrappen.

Med bakgrunn i den raske teknologiske utviklingen og stadig mer bevisste kunder oppfordrer vi politikerne til å fremtidssikre inkassoloven.

Reduserte salærer og sunnere konkurranse vil både gjøre det enklere for skyldnere å gjøre opp og bidra til raskere innfordring og bedre likviditet for leverandørene.

Publisert 26. January 2020, kl. 18.54Oppdatert 26. January 2020, kl. 18.54