Det er nok her den første uenigheten mellom oss ligger. Mitt poeng er at de private aktørenes risiko ved barnehagedrift har vært svært begrenset. Regelverket er utformet slik at alle kostnader, herunder kostnader til eie eller leie av bygg, løpende dekkes av de offentlige tilskuddene og foreldrebetaling. Og nivået på foreldrebetalingen er regulert.

Det offentlige har med tilskudd finansiert utbyggingen av sektoren én gang – og forventes nå å gjøre det på nytt, etter at eiendommene med salgene er repriset til markedsverdi. Det forutsetter en ikke ubetydelig økning i tilskuddsnivået fremover. Noe vi alle må spleise på.

Den andre uenigheten mellom oss er knyttet til lovligheten av disse transaksjonene. Roger Larsen skriver at hvis man misliker at det kjøpes og selges eiendommer, så får politikerne heller forsøke å regulere det. Underforstått at det som har skjedd er lovlig.

Til det er så si at ja, man forsøkte i 2019 med tiltak som kunne forhindret noen av disse transaksjonene. Lovendringene, som fikk bred tilslutning i høringsrunden, ble imidlertid ikke fremmet for stortinget av Solberg-regjeringen. Vellykket lobbyvirksomhet mot politisk ledelse førte til at forslagene ble lagt i skuffen. Slikt skjer når sektoren har mye midler.

På samme vis mobiliseres det i disse dager heftig mot de lovforslag som Stortinget skal votere over 31. mai.

Men at lovendringene i 2019 falt, betyr ikke at transaksjonene uten videre er lovlige. Både barnehageloven anno 2019 og selskapslovgivningen er rettslige grunnlag hvoretter lovligheten bør vurderes. I tillegg pekte Velferdstjenesteutvalget på EØS-retten og forbudet mot ulovlig statsstøtte som et mulig rettslig grunnlag.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.