Landet har gjennomgått en elbilrevolusjon. I desember var to av tre nye biler en elbil. Mer enn annenhver nybil var helelektrisk i 2020. Den dieseldrevne personbilen er på vei ut av nybilsalget.

Dette har gitt resultater på klimaregnskapet. Siden 2005 har utslippene fra veitrafikk gått ned med ti prosent, og omtrent hvert eneste tonn kutt av klimagasser innenfor veitransport skyldes reduserte utslipp fra personbilen.

Tungtransporten har i praksis ikke kuttet ett gram.

Thor Egil Braadland
Thor Egil Braadland (Foto: Eirik Aspaas)

Det neste tiåret blir mye tøffere. Da skal klimakuttene fra transportsektoren nesten halveres. Det kan bli en ganske drøy kur. Sist fredag la regjeringen frem klimameldingen for veien frem mot 2030.

All veitransport står i dag for rundt 8,5 millioner tonn CO 2, ned fra 9,5 i 2005. Dette tallet skal ned til 4,8 innen 2030, som er halvparten av 2005-nivået, regjeringens mål for hele transportsektoren.

Hvordan er det mulig å kutte dagens utslipp på norske veier så mye på ti år, når man samtidig skal gjøre elbilen dyrere?

Både Høyre, Ap og SV planlegger å innføre moms på elbilen og dermed gjøre den opp til 25 prosent dyrere, slik det er formulert i de tre partienes programutkast. For å få til fortsatte klimakutt er det stor sannsynlighet for at politikerne samtidig innfører store avgiftsøkninger og tøffere reguleringer for bilistene:

  • For å kompensere for dyrere elbiler vil det bli enda dyrere å kjøpe bensin- og dieselbiler, samtidig som avgiftene på drivstoff stiger.
  • I byene blir det mye høyere bompenger for alle typer biler, parkeringsplasser i byene vil forsvinne og gater blir stengt for biltrafikk.

Avgiftspolitikken vil dreies kraftig i retning av pisk de neste ti årene.

Dette er ikke en klok politisk vei å gå. Den beste klimapolitikken er når man får folk med seg, som dagens suksessfulle elbilpolitikk viser. Bompengeopprøret i 2019 demonstrerte at folk er lei av økende avgifter på bil og nødvendig kjøring, og at det er sprengstoff nok i temaet til å endre det politiske landskapet i valg.

Det finnes andre løsninger.

For det første må politikerne vente med å innføre moms på elbiler. Beregninger som Transportøkonomisk institutt (TØI) har gjort for Naf viser at det kan være så mye som to millioner nullutslippsbiler på norske veier i 2030. Det tilsvarer to tredjedeler av bilparken. Flere nullutslippsbiler vil bidra til en stor del av de utslippskuttene som myndighetene jobber for.

For å få til en slik elbilvekst, skriver TØI, forutsetter de ikke bare teknologisk utvikling, i form av stadig billigere batterier og økt rekkevidde, men også at elbilen beholder avgiftsfordelene de har i dag. Naf mener man tidligst bør innføre moms på elbilene fra 2024, og da kun på de dyreste modellene.

For det andre må det bygges ut et ladenettverk som står i sammenheng med den økende elbilparken. Det gjør det ikke i dag. Tall fra SSB viser at veksten i antall elbiler er raskere enn veksten i antall ladere. Resultatet er kø og mer venting på ladestasjonene.

For det tredje må myndighetene gjøre noe med belønningen for å vrake en eldre bil. Den norske bilparken blir gradvis eldre og eldre. I dag belønnes de som har råd til å kjøpe nye elbiler, mens det finnes ikke noen ekstra belønning for å vrake en gammel bil. Her må det komme nye og rausere løsninger på plass.

For det fjerde må tungtransporten ta sin del av ansvaret. De siste femten årene er det personbilen som har tatt alle kuttene, mens tungtransporten nesten ikke har kuttet et eneste CO 2-molekyl.

Innen samferdsel har den mest vellykkede klimapolitikken vært å jobbe på lag med forbrukerne, fremfor å bruke pisk. Det bør politikerne invitere til de neste ti årene også.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.