Det har vært skrevet en del om hjemmekontor, men lite om hvorvidt og hvordan dette påvirker eiendomsbransjen. I et innlegg i DN 5. oktober gjør forskere fra Oslomet en viktig opprydning i debatten om hjemmekontor. Nå som vi ser konturene av en ny normal i arbeidslivet, er det viktig å få en så kunnskapsbasert diskusjon som mulig.

Det vil bære galt av sted hvis man ikke fokuserer like mye på fordelene ved å være til stede på egen arbeidsplass som fordelene med hjemmekontor.

Tone Tellevik Dahl
Tone Tellevik Dahl

Det kan tenkes at økt hjemmekontorbruk vil føre til lavere behov for kontorlokaler. På den annen side kan tilrettelegging av arbeidsformer som ikke lar seg gjennomføre like enkelt digitalt, skape økt behov for kontorarealer.

Det kan også tenkes at kontorarealet må opprettholdes eller økes av smittevernhensyn.

Under koronapandemien produseres det små og store undersøkelser knyttet til forventningene til kontormarkedet. Hvor ofte vil man jobbe hjemmefra, hvor mange kvadratmeter bør man beregne per ansatt fremover mv. Foreløpig er funnene noe sprikende, og vitner om mye usikkerhet i bransjen.

Norsk Eiendom ønsker derfor å gjøre en større analyse av undersøkelser fra inn- og utland, for å bedre kunnskapsgrunnlaget, samt undersøke både hva byggeiere og leietagere har erfart og tenker om fremtiden. For å få verdi må vi gjenta dette om noe tid. For som Oslomet-forskerne påpeker, er det viktig at erfaringene ikke kun baserer seg på forskning fra under en global pandemi. Målet er å komme med anbefalinger og råd til både myndigheter og bransje.

Det er ikke nytt at folk har hjemmekontor. Det nye er at betydelig flere trolig vil jobbe mer hjemmefra.

Samtidig må vi ikke gå i fella og tro at hjemmekontor er det som løser smitteutfordringene.

Det er nok riktig at de største åpne kontorlandskap må endres, men ellers er både cellekontorer og de fleste kontorfellesskap av mindre størrelse godt designet til å sikre både én og to meters avstand.

Jevnt over ser vi at næringsbygg står seg godt hva gjelder smittevern. Eiendomsbransjens produkt til samfunnet er trygge og gode arbeidsplasser, som med mindre grep kan gjøres pandemivennlige.

Den største utfordringen er trange heiser og store nok møterom til 20–40 personer med koronameteren ivaretatt. Samtidig har mange bygg allerede i dag gode samarbeidsområder, hvor små grupper kan jobbe kreativt og være sosiale i løpet av arbeidsdagen, på avstand.

Noen undersøkelser viser at produktiviteten generelt blir lavere jo lenger arbeidstageren er på hjemmekontor. Det er også en fare for at kvaliteten på arbeidet reduseres fordi man mister den daglige påvirkningen fra kolleger og ledere, både faglig og sosialt.

Hvis dagens unntakstilstand blir langvarig, må vi spørre oss om vi har råd til å ikke la folk dra på jobb. Hvis produktiviteten synker og kvaliteten reduseres over tid taper hele samfunnet.

Myndigheter, parter og bransjen må ikke tro at det kun er hjemmekontor vi skal legge til rette for fremover. Da gjør vi oss selv en bjørnetjeneste. Det er ved fysisk oppmøte at de gode samtalene føres, og verdiskapingen skjer.

Vi må anerkjenne betydningen av arbeidsplassene og hva jobbfellesskapet har å si for produktivitet, arbeidsmiljø, psykisk helse, innovasjon og utvikling. Dette må også partene i arbeidslivet tenke på når de nå diskuterer hvilke plikter og rettigheter man har på hjemmekontor.

Ansatte har også rett til å være en del av et arbeidsfellesskap og å komme seg trygt til og fra arbeidsplassen.

Alle kan ikke gå eller sykle til jobb. Økt biltrafikk og lange køer er hverken bærekraftig eller samfunnsøkonomisk lønnsomt. Vi trenger at kollektivtrafikken bidrar til å løse arbeidslivets behov for at ansatte kommer seg trygt til og fra jobb.

Det er likevel bra at terskelen blir lavere for å ha hjemmekontor, enkelte dager, eller deler av dagene. For arbeidsgiverne kreves en ny type ledelseskultur for å gjøre hjemmekontorbruk mest mulig effektivt, samtidig ser vi at kontorutstyrsbudsjettene trolig må øke.

Diskusjonen om arbeidslivet etter koronapandemien må sikre at vi kan være produktive, kreative og innovative på våre arbeidsplasser. Vi må sørge for at kvaliteten på arbeidet ikke reduseres.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.