Printeren i Forbrukerrådet rakk ikke engang å kjøle seg ned etter utskrift av dommen i gruppesøksmålet mot DNB, før representanter fra tunge fagmiljø lanserer forslag til hva som bør bli rådets neste store rettssak.

Forbrukerrådet går sjelden rettens vei.

Vi deltar heller i et stort antall klagenemnder, megler mellom forbrukere og næringsdrivende og sørger ikke minst for bedre forbrukervern gjennom å argumentere for mer treffsikkert regelverk. Noen ganger får vi også med oss næringslivet i disse prosessene – andre ganger er bedrifter og bransjeorganisasjoner våre motstandere.

Når vi først vurderer rettssak, er terskelen høy. De rettssakene vi eventuelt trer inn i må være prinsipielle og ha overføringsverdi til typiske forbrukerproblem som rammer mange. Forbrukerrådet har størst legitimitet når vi engasjerer oss i saker som egentlig ingen andre kan eller vil ta for retten.

Les innlegget fra BN Banks Endre Jo Reite: Innlegg: På tide med gruppesøksmål om forbrukslån

Flere har pekt på at Forbrukerrådet nå bør blinke seg ut forbrukslånsbanker, enten fordi bankene på uansvarlig vis har tildelt lån til kunder de visste eller burde vite var ute av stand til å betjene lånet, eller fordi bankene gjennom sviktende sikkerhet har muliggjort BankID-svindel, også når det skjer i nære relasjoner.

På den ene siden er det selvsagt smigrende for oss i Forbrukerrådet å bli trukket frem som den aktøren som skal sikre bankenes etikk og anstendighet. På den andre siden må det være en fallitterklæring dersom aktører i finansnæringen etterspør Forbrukerrådet og domstolene for å rydde opp blant sine egne.

Det bør også være en vekker for bankbransjens egne interesseorganisasjon, Finans Norge, at Forbrukerrådet oppfordres til å gå rettens vei for å bekjempe «usunne forretningsmodeller hos verstingbankene». Flere av disse er blant organisasjonens medlemmer, og det burde være i næringens egen interesse å sørge for mer selvjustis og bedre selvdisiplin uten at rettsapparatet skal trekkes inn.

Finans Norge kan gjerne gå i tospann med Forbrukerrådet for å få fart på Regjeringens ferdigstillelse av ny finansavtalelov. Dette lovforslaget vil kunne bekjempe nettopp «usunne forretningsmodeller» i banker som opptrer useriøst og lite forbrukervennlig.

I 2019 hadde de norske bankene et samlet overskudd på 62 milliarder kroner. Kanskje flere av disse milliardene bør brukes til å sikre økt ansvarlighet, mer forbrukervennlig informasjon og tilstrekkelig internkontroll i egen virksomhet?

Bankene trenger slett ikke avvente nye rettsavgjørelser eller mer regulering for å styrke egne revisjonsmiljø og bidra til bedre etterlevelse av dagens regelverk. Det kan de nemlig helt fint gjøre selv, uten å belaste rettssystemet ytterligere med dyre og kompliserte saker.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.