Energisektoren står for tre fjerdedeler av de globale klimagassutslippene. Denne sektoren må raskt bli tilnærmet utslippsfri om målene i Parisavtalen skal nås innen 2050.
Høsting av fornybar energi fra sol, vind, vann og bioenergi krever plass i naturen og kolliderer med ivaretagelse av naturmangfoldet og biologisk sensitive områder. Data fra etablerte vind- og solparker viser at solparker beslaglegger 10–15 kvadratkilometer per terawattime (TWh) pr år. Tilsvarende utgjør planområdet for en vindpark 30 kvadratkilometer per TWh pr. år.
I forhold til solceller og vindturbiner er fotosyntesen arealmessig en ineffektiv prosess. I praksis trengs 500 til1000 kvadratkilometer for årlig å få én TWh ut til forbrukeren.
IEA publiserte tidligere i år rapporten «Net Zero by 2050». Denne rapporten har fått en betydelig politisk status og brukes som begrunnelse for utsagn som at «vi har virkemidlene, men mangler viljen». IEA sier at dagens forbruk av fossil energi kan reduseres fra 80 prosent av totalen i dag ned til 20 prosent av totalen i 2050 forutsatt en viss økning i energieffektiviteten.
De fleste land har i dag bare 10–20 prosent fornybar energi i forsyningen. I løpet av de nærmeste 30 årene vil den globale energihøsten endres, fra kilder under jordens overflate som vi ikke ser, til kilder på overflaten med teknologier som er godt synlige.
Det er lett å forstå at fremtidens energisystem vil bli en kraftig utfordring for bruken av arealene på jorden.
Vi vil peke på to ganske uavklarte sider knyttet til global utslippsfri energiforsyning:
- Tilgang til «bærekraftige» arealer
- Bioenergi – klimaeffekt og biologisk mangfold.
Tilgang på arealer er kritisk for gjennomføring av fornybarrevolusjonen. Utfordringen er spesielt stor i land med høy befolkningstetthet og stor andel dyrket mark.
Land som Nederland og Belgia kan ikke høste tilstrekkelig fornybar energi fra eget areal. Om slike land skal dekke sitt energibehov for eksempel fra vindkraft, kreves at cirka halvparten av territoriet på land inngår i vindmølleparker.
Selv i Tyskland og England vil betydelige landområder måtte inngå som deler av sol- og vindparker.
Det er gjort forsøk på å estimere hvor mye et land som forsynes kun med fornybart, må redusere energibruken med dersom det tas hensyn til biologisk sensitive områder og landets fornybare energipotensial. Data fra Storbritannia indikerer at energiforbruket i 2050 i så fall må reduseres med 40 prosent fra dagens nivå.
Knappheten på areal blir ytterligere forsterket når den folkelige motstanden til utbygging av fornybar energi tas med. Her er Norge et godt eksempel hvor det er lagt lokk på videre vindenergiutbygging på grunn av lokal motstand.
… bruk av pellets som erstatning for kull i varmekraftverk er etter hvert godt dokumentert å ha en negativ effekt på klimaet
I det globale lavutslippssamfunnet sier IEA at cirka 20 prosent av energiforsyningen i 2050 skal komme fra klimanøytral bioenergi. Men bruk av pellets som erstatning for kull i varmekraftverk er etter hvert godt dokumentert å ha en negativ effekt på klimaet.
Det er også bekymringsfullt at IEA legger opp til omfattende bruk av biodrivstoff. Storskala bruk av bioenergi vil kreve målrettet dyrking av hurtigvoksende planter og trær og dermed ha en negativ innvirkning på naturmiljøet.
Tar vi med arealbehovet knyttet til bruk av bioenergi, sier IEA at fire millioner kvadratkilometer kreves for denne produksjonen. Basert på gjennomgang av faglitteratur mener vi at det er mer realistisk at det trengs 10–20 millioner kvadratkilometer for å nå en så stor biomasseproduksjon. Det globale landarealet er vel 130 millioner kvadratkilometer, hvorav cirka 40 prosent er jordbruksland.
Massiv satsing på bioenergi vil åpenbart kunne utløse en betydelig arealkonflikt.
Det er mye som tyder på at storskala bruk av bioenergi ikke hører hjemme i den globale, fornybare energiproduksjonen, fordi den er langt fra utslippsnøytral og store landområder påvirkes. Dette etterlater et stort udekket behov (cirka 27.000 TWh pr. år globalt).
Kjernekraft er i IEA-analysen for 2050 oppskalert fra dagens fem prosent til 11 prosent av den totale energiproduksjonen. Så langt er det bare gjort spredte forsøk på å få i gang en saklig diskusjon om fremtidig bruk av denne energikilden.
Den siste IPCC -rapporten har manifestert et stort klimaengasjement. Løsningene har imidlertid negative effekter på naturmiljøet, og ivaretagelsen av biologisk mangfold legger betydelige begrensninger på arealene som kan gjøres tilgjengelig for høsting av fornybar energi.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.