Forskningsrådet har nasjonalt ansvar for finansiering av hele bredden av forskning og eksperimentell utvikling (FoU) og FoU-støttet innovasjon. Vår nye strategi har akkurat vært på høring, og sluttføres i disse dager. Ifølge våre vedtekter, som er fastsatt i statsråd, er vi et forskningsstrategisk organ. Vi skal blant annet gi myndighetene råd i forskningspolitiske saker og fremme innovasjon og internasjonalt samarbeid.

I et innlegg 18. mai hevder Gaute Torsvik ved Universitetet i Oslo og Magne Mogstad ved University of Chicago at Forskningsrådet bør være et relativt tynt, transparent lag mellom dem som etterspør forskningsbasert kunnskap og forskerne. Da har nok ikke Torsvik og Mogstad helt forstått Forskningsrådets rolle i FoU-systemet. Det er nemlig vårt mandat å iverksette forskningspolitikk og fremme utvikling av forskning på prioriterte områder i tillegg til å satse på den beste langsiktige grunnleggende forskningen.

Vi skal arbeide for utvikling av fag og disipliner, sørge for evaluering av forskning og bidra til at forskning blir tatt i bruk. Fra et økonomsynspunkt er det nok naturlig å ønske seg «et forskningsbyråkrati som ligger relativt viljeløst i midten». I et større perspektiv vil en slik «viljeløs» løsning nok ikke styrke norsk forskning, ei heller i et internasjonalt perspektiv. Det er også tvilsomt om det vil bidra til at alle 15 departementer velger å investere i forskning gjennom Forskningsrådet.

Derfor har vi nå skrevet en ny strategi for perioden 2020 til 2024. Strategien setter tre hovedmål frem til 2024: bærekraftig utvikling, grensesprengende forskning og radikal innovasjon, og omstilling i næringsliv og offentlig sektor. De tre hovedmålene speiler i stor grad hovedmålene i regjeringens Langtidsplan for forskning og høyere utdannelse 2019–2028 og staker ut kursen for hvordan Forskningsrådet skal bidra til at Norges mål for forskning og innovasjon oppnås.

Universiteter og høyskoler får mesteparten av sine bevilgninger direkte fra departementene. Den andelen (i underkant av 15 prosent) som kommer via Forskningsrådet skal bidra til økt kvalitet gjennom konkurranse. Da må søknader underlegges en grundig vurdering. Det er ikke nytt at vi instruerer fagfeller i hvilke kriterier de skal bruke for å vurdere søknader og forskeres meritter, men vi har justert disse de siste årene for å legge oss inntil kriteriene som EU bruker og for å oppnå mer åpen forskning.

Jeg er selvfølgelig enig med Torsvik og Mogstad i at vårt administrative kostnadsnivå bør være så lavt som mulig. Det er det også. Forskningsrådet har fått store kutt i virksomhetsbevilgningen de siste årene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.