I DN 20. oktober skriver Mathilde Fasting at kapitalistenes penger er spesielle fordi de «per definisjon» er «kompetent kapital».

Men husholdningers sparing formidles i hovedsak av fond, banker og meglerhus som også består av kompetente spesialister. Dessuten er alle investorer, store og små, gjenstand for den samme markedsdisiplinen. De som velger lønnsomme prosjekter, vil etter hvert besitte mer kapital, og de andre mindre.

Slik kanaliseres samfunnets ressurser til de mest produktive anvendelsene. Det er nettopp denne markedsmekanismen som bør være grunnprinsippet for hvordan kapital allokeres i en liberal økonomi.

Fasting vektlegger derimot iboende egenskaper hos kapitalistklassen som angivelig gjør dem spesielt godt i stand til å fatte investeringsbeslutninger. Til forskjell fra lønnsmottagere, som «bruker det meste av pengene de har til overs etter skatt til forbruk» og investerer som «amatører», er det altså berettiget å gi denne gruppen særbehandling.

Men å bruke skattesystemet til å sørge for at en slik utvalgt gruppe har mest mulig penger å investere for, heller enn at de betaler like mye skatt som alle andre, er det motsatte av en liberal samfunnsinnretning.

Et sentralt trekk ved «det gamle regimet» – Tocquevilles merkelapp på europeiske samfunn før den franske revolusjon – var at adelsstanden slapp å betale skatt.

Det er ikke lett å forstå hvorfor en tenketank som kaller seg liberal tar til orde for den slags tankegods.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.