Erling Moxnes, professor i systemdynamikk, skisserte i en kronikk 15. januar fem tiltak for å reformere kraftmarkedet. Han mener det kun bør være én kraftleverandør, og at det bør innføres en ressursskatt som skal variere og gi incitamenter til å ha fulle vannmagasiner når vi trenger det mest.

Moxnes' tre øvrige forslag dreier seg om utformingen av nettleie, kompensasjon ved høye priser og jevn betaling.

Moxnes mener tydeligvis at et sentralt organ vil være bedre til å beregne hva fyllingsgraden bør være, enn mange aktører når de gjør det ut fra prissignalene i et marked. All erfaring tilsier at effektive markeder er langt mer bedre til å finne frem til optimale tilpasninger enn et sentralt planorgan.

Moxnes har ikke noe belegg for at hans sentrale modell vil gi «riktigere» fyllingsgrader enn markedssystemet vi nå har hatt i nær 30 år. Kraftverkene har i dag incentiver til å ha fulle magasiner i forkant av vinteren, fordi prisene da er høyest. Samtidig har de sterke incitamenter til å ikke ha fulle magasiner før høstregnet setter inn. Har de det, vil den nedbøren som da kommer ha null verdi, den må slippes ut.

Etter kraftig tilsig til magasinene om våren, er det normalt en effektiv tilpasning å redusere fyllingsgraden om sommeren, ved å eksportere kraft, slik at magasinene kan ta imot høstregnet.

Det er slike tilpasninger kraftprodusentene gjør hele tiden, men de handler under stor usikkerhet. Nedbøren kan variere mye fra år til år, det samme kan temperaturene. Treffsikre langtidsværvarsler er hovedproblem, noe Moxnes' modell ikke på noen måte vil avhjelpe.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.