Innstillingen fra utenriks- og forsvarskomiteen i Stortinget til regjeringens forslag til Langtidsplan for forsvarssektoren er nå klar. Det ble ikke et forlik om planen, men regjeringen sikret seg flertall «del for del» med ulike flertallsgrupperinger. Dermed har planen blitt noe bedre, men den har dårlig forankring. Samtidig er det noen store spørsmål som ikke er blitt kommunisert eller fått oppmerksomhet, nesten som en russisk avledningsmanøver (Maskirovka).

Først og fremst er det svært uheldig at man ikke fikk en plan basert på en bred enighet i Stortinget. Alle er enige i at sikkerhetssituasjonen er svært utfordrende, og da burde det blitt prioritert å få en plan som reduserer risiko til akseptable nivåer. Her er det en mulighet for at politikerne ikke har samme oppfatning av hvor stor sårbarheten er, og Innstilling 87 S (2020–2021) viser da også at det er forskjellige tolkninger som legges til grunn for argumentasjonen.

Befalets Fellesorganisasjon (BFO) har hele tiden stått bak analysen som langtidsplanen legger til grunn. De endringer som er fremforhandlet er det samme som å utsette eller forskyve problemene. Dette blir imidlertid ikke nevnt.

BFO applauderer for flere og moderne stridsvogner til Hæren. Og for helikoptre som kan understøtte landoperasjoner og spesialstyrkene. Så registrerer vi at man fremhever 300 årsverk fra 2021. Dette må svares ut bedre. Er dette en forskuttering av den planlagte oppbygging som skulle kommet i 2024? Den løsningen er i så fall en «ikke-løsning». Forsvaret har et stort behov for flere ansatte finansiert med friske midler. De planlagte strukturendringene rundt 2023–2024 vil kreve flere årsverk, og dette har man da i så fall allerede «forbrukt» tidlig i perioden.

300 årsverk i 2021 er i underkant av det Forsvaret trenger for å løse dagens oppdrag og samtidig skape et levelig arbeidsmiljø.

Dagens problem – vil det da oppstå igjen i 2023?

Det er bra med stridsvogner og helikoptre. Problemet er at disse skjuler store spørsmål som må besvares. Hærens fremtidige struktur vil kreve at det investeres i flere pansrede kjøretøyer CV90 i ulike konfigurasjoner, og mange andre ulike kjøretøy og maskiner, for ikke å snakke om alle de andre investeringene for å skape bataljoner (hæravdelinger) med evne. Begge kampbataljonene krever faktisk et helt samvirkesystem som i sum blir like stort. For ikke å snakke om kostnadene i materiell og utdannelse til de mobiliserbare avdelingene som det er enighet om. Dette er ikke på plass i dag og det ligger ikke en løsning i planen som nå er vedtatt.

Det gir ikke en mer robust og utholdende hær-struktur.

Innstillingen påpeker det grunnleggende problemet med langtidsplanen; det er ikke samsvar mellom sikkerhetsutfordringene og løsningene som er foreslått. Og dessverre klarer ikke behandlingen å løse dette i tilstrekkelig grad. Dermed står man igjen med en plan som ikke reduserer sårbarhet eller bygger en høyere sikkerhetspolitisk terskel.

BFO har vært bekymret for de ansattes arbeidssituasjon og utviklingsmuligheter gjennom hele arbeidet med langtidsplanen og fagmilitært råd. Dessverre har ikke dette vært oppe til diskusjon i komiteen. Dette kan vi til en viss grad forstå, gitt de store utfordringene man ellers har hatt i behandlingen. Kapittel fem i proposisjonen (Prop. 14 S) hadde absolutt fortjent en behandling, all den tid dette er en stor del av løsningen.

Komiteens manglende mulighet til å behandle hvordan de ansatte skal finne Forsvaret attraktivt, blir problematisk når man ser at det er planlagt en sterk og radikal endring av antall kadetter på treårig utdannelse, til fordel for en ettårig militær utdannelse med endrede søknadskrav. Dette vil ha store konsekvenser for utvikling og ivaretagelse av den militære profesjonen, og dette blir ikke bedre med beslutningen om å «Øke bemanningen og kompetansesamarbeidet med sivil sektor». Dette er en prinsipiell endring som fortjener å bli diskutert.

Så lenge Stortinget, Forsvarsdepartementet og Forsvaret er så lite konkrete på hva de vil tilby de ansatte i fremtiden, for å beholde de lenger, for å skape en attraktiv karriere, for å skape balanse mellom yrkesvalg og familien og trygge rammer for pensjonstilværelsen, kan man ikke forvente at mange forplikter seg til å risikere eget liv for andre.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.