Jeg har i snart førti år forsøkt å bidra til slik innsikt fra akademisk side ved å gi journalister faglige innspill om bedriftsfinans og eierstyring, som er mine forskningsfelt. Arbeidsdelingen er vanligvis at journalisten først kommer med konkrete spørsmål om en nyhetssak. Fordi saken oftest haster og er kompleks, bruker jeg som regel flere timer på å analysere saken og skrive min vurdering samme dag. Dette gratisarbeidet har jeg gjort med glede fordi jeg har ment mine innspill bidrar til å opplyse saken.
Mitt innspill kan imidlertid også være at det finnes andre faglige vinklinger på saken enn den journalisten har valgt. Det er da kampanjejournalistikken kan reise hodet. Ikke på langt nær alltid og som regel ikke, men likevel oftere enn før. Problemet er at journalisten bruker mine innspill sjeldnere desto mer de avviker fra den historien journalisten ønsker å fortelle. Da vinner kampanjejournalistikk over innsiktsjournalistikk, leseren taper i form av smalere grunnlag for egen mening, og DN taper hvis målet er å opplyse snarere enn å skjevinformere.
Bare i løpet av de siste åtte månedene har jeg opplevd tre slike saker. Her er to av dem. Den ferskeste gjaldt ansettelsen av ny sjef for Nbim. I en av de mange rundene med kritikk av Tangen spurte journalisten meg hva som kunne sikre at Nbim-sjef Tangen var uavhengig av Ako-eier Tangen. Jeg foreslo en løsning som ikke var blitt nevnt før, nemlig en kontrakt mellom Nbim og Tangen som minimerer muligheten for å misbruke dobbeltroller til egen vinning. I denne kontrakten må Tangen love at Nbim ikke gjør forretninger med Ako, og at Ako ikke investerer i selskaper som Nbim har i sin portefølje.
I DNs påfølgende artikkel var imidlertid historien at Tangen måtte selge seg helt ut av Ako. Mitt forslag, som altså var helt annerledes og mer i tråd med det som ble sakens utfall, ble ikke nevnt. Journalisten sa mine innspill var utelatt ved en feiltagelse, men at det skulle komme en oppfølger. Den kom aldri.
I oktober i fjor hentet kriserammede XXL ny egenkapital i en rettet emisjon med rabatt. Største eier Altor var blant tegnerne, og spørsmålet til meg var om denne favoriseringen var dårlig eierstyring. Spørsmålet var kanskje inspirert av at DNs aksjekommentator to dager før hadde utbasunert med tabloid utestemme at denne emisjonen var årets største griseri.
Jeg svarte at god eierstyring også kan reflektere at noen eiere er mer verd enn andre, særlig når bedriften brenner. Det trenger derfor ikke skade hverken selskapet, småeierne eller de ansatte at XXL-emisjonen favoriserer Altor i stedet for å likebehandle alle eiere uansett eierstyringsevne.
Det ble helt stille. Etter et par dager meldte journalisten med beklagelse at han ikke fikk skrive mer om XXL-emisjonen og derfor ikke kunne bruke mine innspill. Noen av mine poenger ble riktignok tatt inn cirka tre uker senere i en artikkel om en investor som ikke fikk tegne, men inntrykket av grådige storeiere vant også da. Småeierne har for øvrig så langt, på tross av korona, fått cirka 30 prosent avkastning siden emisjonen ble annonsert. Delvis på grunn av grisete Altor?
Disse eksemplene reflekterer neppe journalisters individuelle valg, kanskje heller ikke redaksjonell strategi, men muligens en ubevisst kultur som sitter i veggene. Jeg har ikke opplevd noe lignende i andre aviser, ei heller i radio og tv. Slik kampanjejournalistikk tror jeg skader DNs tilgang til forskere som misliker å jobbe med saker det ikke blir noe av. Da bidrar vi heller med kronikker, hvor journalisten er frakoblet og vi selv har kontroll over innholdet. Da unngår vi også å snakke journalisten etter munnen ved å gi faglig alibi til en bestemt vinkling.
Vår jobb er å gjøre journalisten enda bedre, også ved å påpeke det journalisten ikke alltid ser selv. Da bidrar vi til innsiktsjournalistikk, føler oss nyttige, og beskytter både sakens objekt, oss selv, leseren og DN.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.