I Norge har vi vært gode på mange ting. Vi har vært tidlig ute med å ta i bruk digitale løsninger, har kommet oss forholdsvis godt gjennom en pandemi som har krevd massiv digitalisering av samfunnet, og norske bedrifter vet godt at de må kunne konkurrere digitalt. Samtidig er konkurransen om de beste talentene beintøff.

Problemet er ikke at bedriftene ikke er frempå og ser behovet – problemet i Norge, som vi har prøvd å advare mot i lang tid, er at det ikke utdannes nok teknologer. I fjor gjennomførte NHO sin årlige medlemsundersøkelse hvor bedriftene ble spurt om hvordan det står til med kompetansebehovet for blant annet it. Resultatet var urovekkende: Halvparten svarte at de sårt mangler it-kompetanse.

Pandemien har gjort det enda tydeligere enn noen gang at teknologer generelt og ulike spesialfagområder spesielt, som blant annet sikkerhetsfaget, er essensielle for utviklingen i både offentlig og privat sektor.

Årets tall fra Samordna opptak viser at 6786 personer søkte på it-relaterte studier. De måtte slåss om 2837 plasser. Det betyr at godt over halvparten av de som søkte, og som ønsket en fremtid innen digitale fag, ikke får plass. Det mangler med andre ord ikke på motivasjonen hos dagens unge. Vi har klart å skape engasjement hos elever i ungdomsskolen og på videregående. Det vi ikke har fått til er å gi alle disse engasjerte ungdommene det tilbudet de etterspør.

Jeg håper at Ola Borten Moe snart ser at dersom Norge skal fortsette å være konkurransedyktige på it-kompetanse, noe av den viktigste kompetansen der ute, må vi utdanne flere. Vi har ikke tid til å vente og se, vi kan ikke la «et par årskull til» gå ut fra NTNU eller andre universiteter og se om det hjelper på. Det må opprettes nye studieplasser – og det raskt!

Jeg håper at Jan Christian Vestre ser at vi må ha den riktige kompetansen på plass for at norsk næringsliv skal spire, gro og være konkurransedyktig. På samme måte som norsk laks ble et norsk eksporteventyr, kan også it-sektoren bidra til at vi styrker oss som eksportnasjon. Men da må vi investere i neste generasjon og slik utvikle kompetansen som næringslivet sårt trenger.

I dag er vi helt avhengig av å hente inn it-kompetanse fra andre land. Selv om det er viktig å styrke det nordiske og europeiske samarbeidet, også på teknologisiden, bør vi ikke bøte på vår egen manglende satsing ved å importere den viktigste kompetansen for at bedriftene skal gå rundt. Det er ikke en bærekraftig vei å gå.

For det første gjør det oss ekstremt sårbare. For noen dager siden ble flere kritiske samfunnsinstitusjoner igjen utsatt for et cyberangrep fra russiske myndigheter. Skal vi stå opp mot totalitære regimer må vi styrke it-kompetansen i samfunnet og utvikle digital forsvarsevne.

For det andre gjør ikke import av it-kompetanse oss godt nok rustet for å dekke sentrale samfunnsbehov. Det har vi fått erfare under pandemien, da reiserestriksjoner gjorde at mange som tidligere hadde jobbet i Norge ikke lenger hadde muligheten.

Gjør vi et skikkelig grep med å få på plass sårt tiltrengte studieplasser nå, kan vi snu trenden. Da kan vi gjøre kunnskap til en eksportvare. For vi kan ikke lene oss på laksen som vår største eksportvare i en verden der kunnskap er den viktigste råvaren.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.