Koronaviruset er et sjokk. Vi ristes ut av illusjonen om at verden ikke skal være farlig. Målet er ikke pragmatisk smittetakling, men en velferdsstatlig absolutt trygghet. Kompromisser er umulig. Litt trygghet er ikke nok; da er man utrygg.

Viruset har skapt en angstvekkende allianse mellom medier, politikere og helsemyndigheter. Det blir borte at Norge klinisk, dødstall og sykehusinnleggelser, har kontroll.

Mindre enn en koronadød per uke utgjør én promille av normalt rundt 800 dødsfall ukentlig. Antall korona-innleggelser utgjør rundt ti, eller 0,5 promille av norske sykehusplasser. En «annen bølge» som knekker norsk sykehusvesen, er utenkelig.

Helsedirektøren uttalte tidlig at man ikke kunne se bort fra 1 – 1,5 millioner smittede nordmenn. Med litt over 11.000 smittede per dato er den gode nyheten at han så langt har bommet med 99 prosent. Brukes tapte leveår som målestokk, dreier det seg i forhold til aids igjen om 99 prosent feil.

Helseministeren sa at «karantene er ikke en straff, men en gave». Slik orwellsk newspeak tilhører diktaturer. Samtidig kom en rapport om Norges svakeste eksportutvikling i OECD-området siste 25 år. Urimelige reiserestriksjoner gjør det verre.

Norske politikere konkurrerer om å gjøre utlandet til koronatrollet. Unge kaster seg på for å unngå ansvar for usolidarisk festing.

Angstsirkuset innsnevrer perspektivet. Helse er mer enn koronaviruset. Arbeidsledighet, utdannelse og konkurs gjelder også helse. Målet er ikke galskapen til Trump eller Bolsero, men mer sindighet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.